I podkastserien «Fremtidens helse» har programleder Hans Christian Hansson med seg aktuelle gjester for å snakke om helsepolitikk, muligheter og utfordringer, forskning og utvikling – og ikke minst hvordan pasientenes helsetjeneste kan se ut i morgen.
I denne episoden er Bjarne Håkon Hanssen, partner i Kruse Larsen og tidligere helseminister, og Aksel Fridstrøm, nyhetsredaktør i Minerva, med for å diskutere politiske konsekvenser av koronakrisen.
Hanssen satt i statsrådstolen forrige gang Norge ble rammet av en global helsekrise, nemlig svineinfluensaen, og deler sine erfaringer fra den gang. Han tror nåværende helseminister Bent Høie har lange dager på jobben.
- Det er klart han har et voldsomt press på seg, og det er mange avgjørelser og vurderinger som skal tas. Men min erfaring er at det er et veldig kompetent team av fagfolk man har rundt seg, og man får stødige faglige råd å støtte seg på, så de fleste beslutningene som tas føler man seg vel med, sier den tidligere Ap-toppen.
Hanssen forteller at det første som skjer når man får vite at en global helsekrise er på vei mot landet, er at man forsøker å finne ut av hva slags omfang krisen vil kunne få i Norge.
- Da er det Folkehelseinstituttet som har et ansvar for å skaffe det kunnskapsgrunnlaget og lage ulike scenarier for Norge. Deretter stiller man spørsmål til helsetjenesten om de har kapasitet til å håndtere de ulike scenariene. Under svineinfluensaen kom det raskt frem at vi manglet respiratorkapasitet, og vi kastet oss rundt og fikk bestilt dette, sier han.
Den største forskjellen på krisen da og nå er, ifølge Hanssen, for det første at sykdommen er enda mer alvorlig og at tidshorisonten før det vil foreligge en vaksine er mye, mye lenger. Han forteller at under sin tid som statsråd ble myndighetene kritisert for å krisemaksimere situasjonen, ettersom virkeligheten ble mindre alvorlig enn scenariene som fantes. Fridstrøm i Minerva tror myndighetenes åpenhet har vært bra i situasjonen vi nå står i.
- Norske myndigheter har vært transparente og hatt stor grad av åpenhet rundt hva man tror og også usikkerheten som ligger bak. Det er vanskelig å se for seg at man kan mobilisere hele samfunnet til en innsats som griper inn i folks liv uten det. Det er alltid en sjanse for at man krisemaksimerer, men hvis Bjarne Håkon ble kritisert for å krisemaksimere kan man se på hvor mye skade har det norske samfunnet tatt av det i ettertid? Antakelig ingen. Det er bedre å overreagere enn å underreagere i sånne situasjoner, sier nyhetsredaktøren.
Koronaviruset har vist at epidemier og virus også kan utgjøre en betydelig ekstern trussel, og at det derfor kan være nødvendig å se på helsepolitikken med beredskapsøyne.
- Man vil nok i mye større grad se på hva slags type beredskap man har innenfor helse. Både hvilken selvforsyningsgrader man har av ulikt materielt utstyr og hvordan mulighetene er for å skalere opp forsyningen. Det må skje en gjennomgang av beredskapen, og så må man se hvilke praktiske tiltak den vil føre til, sier Fridstrøm.
Både Fridstrøm og Hanssen tror håndteringen av krisen vi nå står i vil kunne påvirke stortingsvalget i 2021.
- Det er nærliggende å håpe at innen det er stortingsvalg så er man gjennom og forbi denne epidemien. Da vil det foreligge et slags regnskap for hvordan den har blitt håndtert, og dersom den unisone dommen er at det er dårlig håndtert på grunn av for eksempel for mange døde eller de økonomiske konsekvensene så vil det selvfølgelig skade regjeringen. Dersom man derimot ender opp med en håndtering som i ettertid, også sammenlignet med andre land, har vært god så vil det være en fordel, sier Fridstrøm.
Hanssen tror også regjeringen kan komme godt ut ved valget dersom de håndterer krisen bra.
- Normalt vil velgerne honorere god kriseledelse fra regjeringen. I utgangspunktet er ikke dette dårlig valgkamp - for å si det brutalt, særlig for Erna men også de andre partiene i regjering. De legger vekt på å vise frem personer fra de andre partiene også på pressekonferansene. Men det er vanskelig å si hvordan dette vil utvikle seg, og det er lenge til valget, poengterer Hanssen.