I podkastserien «Fremtidens helse» har programleder Hans Christian Hansson med seg aktuelle gjester for å snakke om helsepolitikk, muligheter og utfordringer, forskning og utvikling – og ikke minst hvordan pasientens helsetjeneste kan se ut i morgen.
I denne episoden er Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot kreft, med. Stiftelsen står bak en rekke treningssentre, såkalte Pusterom, rundt omkring på norske sykehus. De jobber for å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen, og har siden oppstarten for 14 år siden satt et betydelig fotavtrykk både i og utenfor helsetjenesten.
- Da vi startet Aktiv mot kreft ble det første Pusterommet satt opp på Ullevål sykehus, og det er det konseptet vi har tatt videre. Legene på Ullevål som startet det første mente at kreftpasienter hadde behov for å være i aktivitet og mestre hverdagen sin. Det å trene opp pasienter til å kunne gå trappene i sitt eget hjem, eller hente en jerngryte i skapet – ting man ser på som banalt, var tanken bak. Etter hvert har det blitt mer og mer trening, parallelt med at forskningen viser at trening er viktig, sier Aanesen.
Aktiv mot kreft har jobbet for å etablere flere Pusterom, og nå finnes de på 16 sykehus i Norge. Målet er at alle kreftsykehus med nok pasientgrunnlag skal ha et slikt. Nå står helsevesenet i en krevende situasjon med korona, og mange dramatiske tiltak har blitt truffet og Pusterommene er stengt.
- Pusterommene ble stengt på lik linje med andre treningssentre på grunn av smittefare. Mange av de som jobber der blir også engasjert til andre oppgaver på sykehusene. Vi ønsker å tilrettelegge best mulig for at kreftpasientene fremdeles skal kunne få trene, og at de skal få den kyndige veiledningen som de vanligvis får på Pusterommet. Nå har vi lansert det vi kaller «Pusterommet hjemme». Vi publiserer treningsøkter med ulik intensitetsskala – oppvarming, balansetrening, styrketrening, utholdenhet og en avspenningsbolk, sier Aanesen.
Programmene kan gjøres hjemme og det eneste utstyret man trenger er et par sko. De finnes på
- Vårt nye favorittord er prehabilitering. Vi ønsker at trening skal komme inn så tidlig som mulig i behandlingsforløpet, og bidra til at du er forberedt til den behandlingen du skal gjennom. Vi ser at det har hatt en kjempeeffekt på de pasientene som har gått gjennom et strukturert program, sier hun.
Programmet går ut på at man bruker de 35 dagene man har fra man har en grunnet mistanke om kreft til behandlingen faktisk starter til å forberede pasienten best mulig på.
- Det er ikke bare trening, men trening er en viktig ingrediens sammen med kostholdsveiledning, røykeslutt og kunnskap om det man skal gjennom. Tilbakemeldingene er at hver enkelt pasient virkelig føler at man tar del i egen behandling fra dag en, sier Aanesen.
Ti år frem i tid håper hun, i tillegg til å etablere Pusterom der de fremdeles ikke er, å få på plass kanskje verdens første kompetansesenter på trening og kreft i Oslo.