Koronakrisen er ikke over, og i enkelte land snakker man allerede om en ny bølge. I Norge kom vi tilsynelatende godt gjennom den første bølgen, og myndighetene har fått mange lovord for håndteringen av situasjonen.
Helt sentralt har Helse- og omsorgsdepartementet, og særlig helseminister Bent Høie, stått. Erlend Svardal Bøe har de siste månedene vært tett på statsråden, i rollen som hans politiske rådgiver. Han begynte i jobben 13. januar, og trodde regjeringskrisen – med Frp på vei ut av regjering – kom til å bli det heftigste han fikk være med på de seks månedene han skulle jobbe i departementet.
Slik ble det ikke.
- Det gikk bare noen uker så kom koronakrisen over oss. Det har vært en veldig hektisk og veldig krevende periode i Helse- og omsorgsdepartementet. Det var ikke det jeg hadde sett for meg. Jeg hadde trodd vi skulle jobbe med rusreformen, psykisk helse og en del andre helsesaker, men mesteparten av min periode har jeg brukt på håndtering av koronakrisen, sier Svardal Bøe.
Han forteller at allerede i løpet av sine første dager på jobb i regjeringen ble koronaviruset og situasjonen i Kina et sentralt emne.
- Allerede i januar var koronaviruset tema på morgenmøtene vi hadde. Vi visste at det foregikk noe i Kina og WHO hadde satt i gang sitt arbeid. Vi hadde diskusjoner om det, og potensialet for at viruset kunne komme til Norge og bli stort. Allerede i slutten av januar overførte vi myndigheten til å koordinere helsesektorens arbeid over fra departementet til Helsedirektoratet. Det er det som er i tråd med nasjonale beredskapsplaner, sier Svardal Bøe.
26. februar fikk Norge sitt første smittetilfelle, og også for folk flest begynte alvoret å synke mer inn. Viruset var i Norge, og det kunne komme i storskala.
- Jeg husker veldig godt at to dager etterpå, 28.februar, var Bent Høie og Erna Solberg på besøk på Ullevål universitetssykehus for å få en orientering om hvordan de jobbet med intensivkapasitet, hvordan det så ut med isolering og hvordan man jobbet med testkapasiteten, sier han.
Allerede samme kveld ble det kjent at det var et utbrudd av koronaviruset ved øyeavdelingen på Ullevål.
- De dagene der, i slutten av februar, ble skiftet i hvordan folk oppfattet at koronaviruset kunne påvirke Norge. Og det begynte å synke inn at dette kunne bli alvorlig. Det så vi blant annet på hvordan flere kommuner agerte, veldig mange snakket om at vi måtte stenge skoler og komme med kraftigere tiltak. Det var en debatt som var veldig intens fra 9. mars frem til 12. mars, erindrer Svardal Bøe.
Politikeren forteller at stemningen i departementet var preget av stort alvor, fordi man visste at man kunne komme i en situasjon der man ikke hadde kontroll på viruset.
- Jeg husker Bent Høie hadde en redegjørelse i Stortinget tirsdag 10. mars, og samme kveld gikk vi over i en ny fase. Frem til den datoen hadde vi klart å spore alle tilfellene av smitte vi hadde i Norge, men 10. mars klarte vi ikke å spore enkelttilfeller av smitte lenger. Da kom også de første ordentlige tiltakene med arrangementsbegrensning på 500 personer, renhold på kollektivtrafikken og bedrifter ble anbefalt hjemmekontor. Det var alvorspreget i den perioden der, sier Svardal Bøe.
Det var ikke bare norske myndigheter som jobbet med tiltak for å bremse spredningen av viruset, i hele Europa agerte land med strenge tiltak for å begrense smitte. I perioden før Norge stengte ned var det et press mot regjeringen. Svardal Bøe tror likevel ikke man kunne innført de strenge tiltakene tidligere, da man var avhengig av en forståelse i befolkningen som økte da den første sykehusinnleggelsen og pandemierklæringen kom.
- 8. mars fikk vi den første sykehusinnleggelsen og pandemierklæringen kom 11. mars, så det var mye som skjedde den uka. Vi så også at mange kommuner jobbet med lokale tiltak, blant annet Oslo og Bergen som ønsket å stenge skoler og var på vei til å gjøre det. Her er jeg glad for at regjeringen klarte å se helheten, som vi trenger i en slik situasjon. Dersom Oslo og Bergen bare hadde stengt skoler og barnehager uten å ha et tilbud på plass til samfunnskritisk personell så ville det ha skapt utfordringer blant annet i helsetjenesten for leger, sykepleiere og andre som måtte vært hjemme med sine barn og ikke på jobb. Da ville man kanskje ha sett en situasjon lik den i Italia der helsetjenesten nærmest kollapset. Da regjeringen stengte ned ble det satt som forutsetning at det skulle finnes et barnehage- og skoletilbud til samfunnskritisk personell, sier han.
Selv om det var opphetede debatter rundt både lokale karanteneregler og hytteforbud, er Svardal Bøe imponert over hvordan det norske folk har respondert på tiltakene.
- Jeg opplevde, litt typisk norsk, at da vi havnet i krisesituasjonen så klarte vi å samle oss om et felles mål. Helt i starten var målet å få kontroll på smittesituasjonen og det klarte vi. Det har vært rørende å se hvordan befolkningen har respondert på hele situasjonen og stått sammen om å følge tiltakene. Det er jo det som er hele grunnen til at vi klarte å få situasjonen under kontroll, sier han.
Svardal Bøe berømmer også de politiske partiene i Norge, som har lagt vekk den typiske partipolitikken og samlet seg for å lede Norge ut av krise.
- Jeg opplevde at alle partiene på Stortinget og regjeringen var opptatt av å samles om tiltak og økonomiske krisepakker og at man la bort den kjeklinga som ofte finnes i politikken, sier han, og legger til at andre land, som for eksempel Brasil og USA, har reelle debatter om man skal respektere tiltakene som har blitt satt inn. I Norge har befolkningen derimot stilt seg bak tiltakene og vært med på dugnaden.
- Det har vært avgjørende for at vi 6. april kunne gå ut og si at vi hadde kontroll på situasjonen fordi den berømte R-en hadde gått under 1, sier Svardal Bøe.
Han er opptatt av at vi nå bruker tid på gjenåpningen av samfunnet, og ikke går for fort frem slik at Norge nok en gang må stenges ned.
- Nå når vi har oppnådd det resultatet vi har oppnådd, med lav smitte og få sykehusinnleggelser, så er det lett å tenke at ting er tilbake til normalen. Vi ser også i andre land at man kanskje har forhastet gjenåpningen, og nå må stenge ned igjen. Det må vi tenke på i Norge også - at hvis vi går for fort frem så kan det bli en konsekvens. Vi må gjøre dette gradvis og kontrollert, sier Svardal Bøe.
Hva har denne situasjonen lært deg om den offentlige helsetjenesten i Norge?
- At den er helt fantastisk. At man i løpet av kort tid klarer å omstille seg, og mobilisere nødvendig kapasitet, for å ha en helsetjeneste som er godt forberedt. Mange leger, sykepleiere og annet helsepersonell har jobbet overtid og hatt krevende dager. Jeg ble også veldig rørt da vi sendte ut et medisinsk team til Nord-Italia i midten av april. Teamet reiste frivillig for å bidra i det som kun kan beskrives som et helvete på italienske sykehus. Vi har helsepersonell i Norge som har gjort en utrolig god jobb. Jeg har lært mye om helsetjenesten og hvor langt vi er villige til å gå for å verne om liv og helse til folk i landet vårt. Og det er jo kanskje det som er den viktigste oppgaven til en stat: å trygge befolkningen. Det har virkelig helsetjenesten gjort i denne situasjonen, så all ære til norsk helsetjeneste, sier Svardal Bøe.