I podkastserien «Fremtidens helse» har programleder Hans Christian Hansson med seg aktuelle gjester for å snakke om helsepolitikk, muligheter og utfordringer, forskning og utvikling – og ikke minst hvordan pasientenes helsetjeneste kan se ut i morgen.
I denne episoden er Karsten Slot, som er utdannet lege og tidligere har jobbet både på sykehus og på legevakten i Oslo, med. Han forteller at hans tidligere kollegaer har hektiske arbeidsdager.
- Kona mi jobber fortsatt på legevakten og der er det krevende tilstander. Det er mange pasienter, både som ringer og som møter opp, og det er et stort press. Når det gjelder sykehusene varierer det fra sykehus til sykehus hvor mange pasienter med COVID-19 som er innlagt, men i Oslo-området er det en del pasienter både på sykehuset og på intensivavdelingene, sier Slot.
Koronaviruset har vist seg å være svært smittsomt. Det gjør at mange har blitt smittet fort og at det har vært vanskelig å kontrollere spredningen av viruset. Ettersom viruset er nytt, finnes det heller ingen vaksine mot det.
- Det er vanskelig å si eksakt når det kan komme en vaksine mot COVID-19, men ekspertene som jobber med utvikling av vaksiner mener et til et og et halvt år er tiden det vil ta før man har en ferdig testet vaksine som man vet at er effektiv og trygg for pasientene å bruke, forklarer Slot.
I podkasten forklarer den medisinske direktøren nærmere om hvordan en vaksine fungerer.
Slot tror at når en vaksine foreligger vil den i første omgang bli gitt til personer i risikogruppen.
- Det kommer litt an på hvordan smittesituasjonen ser ut når man får en vaksine, og også hvor mange vaksiner man klarer å produsere. Det vil være svært stor etterspørsel etter vaksinen, og derfor tror jeg det vil bli de i risikogruppen som får den først. Det er disse gruppene som har størst risiko for å bli alvorlig syke av viruset, sier han.
Slot presiserer at det vil være myndighetene som vil komme med anbefalinger om hvem som vil ta vaksinen når den foreligger.
Samtidig med utviklingen av en effektiv vaksine, foregår det flere studier på legemidler som man håper kan ha en effekt. Per i dag finnes det ikke noe godkjent legemiddel mot COVID-19.
- Det er to typer legemidler man nå forsker på. Den ene typen er legemidler som hemmer koronaviruset å spre seg i kroppen – altså en type virushemmer. Der er det flere studier på gang, også i Norge. Den andre typen legemidler man undersøker er legemidler som demper immunreaksjoner i kroppen. Noen pasienter som er smittet med koronaviruset får en veldig kraftig immunreaksjon, sier Slot.
Han mener vi har lært av tidligere pandemier, og at det er en av grunnene til at vi klarer å handle raskt denne gangen. Det mener han gir grunn til optimisme.
- Når man ser på hvor raskt man har kommet i gang med både utprøving av legemiddel og testing av vaksiner så har det gått veldig fort. Der har man lært av tidligere pandemier. Jeg tror det viktigste vi gjør er å samarbeide, både på tvers av landegrenser og godt offentlig-privat samarbeid. Det er viktig. Også vil det som skjer i dag gi oss enda mer læring i fremtiden og til fremtidige pandemier, sier Slot i “Fremtidens helse”.