På verdensbasis lever mer enn 1 milliard mennesker med nedsatt syn som kunne vært forhindret, eller som ennå ikke har blitt behandlet. Millioner av mennesker lever med øyesykdommer som øker risikoen for synstap. Synssvekkelse har en negativ innvirkning på livet til både de som er direkte berørt og deres omsorgspersoner. Oftalmologi innebærer sykdomstegn og sykdommer i øyelokkene, tårekjertlene, tåregangene, hornhinnen, regnbuehinnen, øyets linse, glasslegemet, netthinnen, synsnerven. Sykdommer kan være betennelser, nedsatt syn, høyt trykk, svulster, sirkulasjonsforstyrrelser.
De vanligste øyesykdommene i Norge er grønn stær (glaukom), grå stær (katarakt), aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), diabetes retinopati (øyesykdom relatert til diabetes), synsforstyrrelser etter hjerneslag og kikkertsyn (samlebetegnelse for flere arvelige netthinnesykdommer).
Netthinnesykdom er et betydelig folkehelseproblem som nå påvirker flere av oss enn noen gang før. Antallet mennesker som lever med to av de viktigste årsakene til synstap - neovaskulær aldersrelatert makuladegenerasjon (nAMD) og diabetisk makulært ødem (DME) – vil øke i tiden fremover og dermed øke presset på helsevesenet.
AMD står for Aldersrelatert makuladegenerasjon, på folkemunne kalt kalk på netthinnen. AMD er en øyesykdom der den gule flekken (makula) sentralt i netthinnen er svekket. Sykdommen omtales ofte som svekkelse av skarpsynet. Ved AMD dør sansecellene i makula fordi de hverken får næring eller får fjernet avfallsstoffer som dannes. Sykdommen starter med en såkalt tørr form, hvor sansecellene langsomt går til grunne. Prosessen foregår vanligvis svært langsomt, og sykdommen kan bruke mange år på å utvikle seg. Den tørre formen kan gå over i en såkalt våt form.
Makuladegenerasjon finnes i to former. Tørr makuladegenerasjon er den vanligste formen, og den utvikler seg svært sakte. Våt makuladegenerasjon kjennetegnes av små blodkar som gror inn i de tørre flekkene. Disse lekker væske inn i området, og det gir raskere synstap. Ved den våte formen kan sansecellene bli ødelagt på få uker.
Når sansecellene i den gule flekk forsvinner, påvirkes skarpsynet. Det blir vanskelig å lese og se på TV. Ansikter blir utydelige. Resten av netthinnen påvirkes vanligvis ikke, og du vil derfor fortsatt kunne se større ting som dører, møbler og personer. Ved den våte formen opplever man forvrengninger av former; dvs. rette linjer sees ikke som rette linjer, de bøyer seg. Det kan f.eks. være dørkarmer eller lyktestolper, som sees med buler eller bølger på midten.
Ved mistanke om AMD vil øyelegen undersøke netthinnen i et spesielt mikroskop. Den tørre formen kan umiddelbart sees i mikroskopet. Det er som oftest ikke behov for ytterligere undersøkelser for å stille diagnosen tørr AMD. Ved mistanke om våt AMD undersøkes netthinnen vanligvis med et spesielt kamera, som skanner netthinnen og oppdager væske i AMD-flekkene. Man kan også undersøke netthinnens kar med en kontrastundersøkelse, hvor man sprøyter gulfarge inn i en blodåre på hånden. Fargestoffet vil fordele seg i hele kroppen - også i netthinnens blodkar. Med et spesielt kamera kan man nå ta bilder av netthinnen og oppdage nye blodkar.
Den våte formen for AMD kan behandles, og i mange tilfeller bringes tilbake til en tørr form. Den tørre formen kan ikke behandles. Ved våt AMD dannes nye blodårer i de tørre flekkene. Hensikten med behandlingen er å bremse ytterligere tap av skarpsynet og redusere fremvekst av nye blodårer. Man kan injisere et stoff i øyet som ødelegger de nye blodårene (en VEGF-hemmer).
Øyekomplikasjoner ved diabetes er oftest skader på netthinnen. Dette gir i tidlige faser få eller ingen symptomer. Det er derfor viktig med regelmessige øyekontroller ved diabetes. Diabetisk retinopati er en netthinnesykdom forårsaket av diabetes. Dette er en hyppig og alvorlig komplikasjon til diabetes. Risikoen for å få retinopati øker med sykdommens varighet. Av dem som har hatt type 1-diabetes i mer enn ti år, er det cirka 70 prosent som har retinopati. Ved mer enn 30 års varighet vil 90 til 95 prosent ha retinopati, og av disse rundt 30 prosent den mest alvorlige formen, proliferativ retinopati.
Les mer om diabetes på
Veldig mange diabetespasienter opplever uklart syn når blodsukkeret er høyt og svinger mye. Sukkeret trekker til seg ekstra væske inne i øyet, og det kan føre til midlertidig nærsynthet. Dette går over når blodsukkeret normaliserer seg. Episoder med uklart syn grunnet høyt blodsukker trenger ikke å være skadelig. Høyt blodsukker over lang tid kan skade synet permanent, men man kanl gå lenge med høyt blodsukker før det skjer.
Det er mulig å forebygge diabetisk retinopati gjennom blant annet å holde blodsukkeret mest mulig innenfor anbefalte mål, slutte å røyke ettersom røyking gir dårligere blodsirkulasjon også i øyet og å jevnlig sjekke øynene hos en spesialist.
Tidligere ble mange diabetikere blinde på grunn av retinopati, men i dag er prognosen betydelig forbedret. Dette skyldes blant annet at laserbehandling, som brukes dersom netthinnens skarpsynsområde (makula) er truet, eller dersom det finnes nydannede blodkar. Laserbehandlingen brukes for å hindre eller forsinke en forverring av synet. Derfor er det viktig at diabetikere jevnlig kontrolleres hos øyelege slik at man kan starte behandlingen til riktig tid. Dersom det er ødem i makula kan dette behandles med gjentatte injeksjoner med VEGF-hemmere inn i glasslegemet.
I Roche ønsker vi å øke livskvaliteten til mennesker som lever med synssvekkelse ved blant annet å utvikle nye og banebrytende behandlingsalternativer. Mange fremskritt er gjort, men fremdeles gjenstår det mye før målene er nådd.
Referanser:
M-NO-00000575