Spørsmål og svar om koronaviruset

Korona er en familie av virus. Koronavirusfamilien kan gi luftveisinfeksjon. De fleste koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlige sykdomsforløp. Viruset som smitter i verden nå heter SARS-CoV-2 (Severe Acute Respiratory Syndrom Corona Virus 2). 

Selve koronaviruset som nå er i omløp heter SARS-CoV-2 (Severe Acute Respiratory Syndrom Corona Virus 2). Sykdommen som viruset kan gi til de som er smittet heter covid-19 (Coronavirus Disease-2019).

Utbruddet startet i Kina desember 2019, nærmere bestemt på et matmarked i byen Wuhan. Viruset, SARS-COV-2, ble først identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020. Det første tilfellet i Norge ble påvist 26. februar 2020 i Tromsø.

FHI publiserer informasjon om risikogrupper på sine nettsider. Eksempler på risikogrupper er:

• Personer over 65 år.
• Voksne personer med underliggende kroniske sykdommer som hjerte-og lungesykdom, diabetes, kreft og høyt blodtrykk.
  
• En person som røyker kan ha en høyere risiko for alvorlig sykdom.
  

Folkehelseinstituttets hovedråd er at god hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få koronaviruset. Her er noen flere råd for å redusere risiko for smitte:

• God håndhygiene er viktig. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt hvis du har vært ute blant folk.
• Antibac, altså hånddesinfeksjon, er et alternativ dersom du ikke kan vaske hendene. FHI påpeker at hånddesinfeksjon har redusert effekt hvis hendene er skitne eller våte.
• FHI anbefaler alle som er forkjølet å hoste eller nyse i et papir, og kaste det rett i en søppelpose etter bruk. Hvis du ikke har papir, er alternativet å hoste inn i albuekroken - aldri i hendene.
• FHI gir som et generelt råd at syke personer holder seg hjemme. Syke personer skal ikke gå på jobb eller skole.
• FHI anbefaler å begrense klemming, kyssing og håndhilsing.
• Du bør, når det er mulig, holde minst én meters avstand til personer med luftveissymptomer.
• Unngå så langt det er mulig å ta deg i øynene. Virus kan overføres fra hender til til munn, eller slimhinnene i øyne og nese.
  

Koronaviruset fører til luftveisinfeksjon, og kan ifølge FHI gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom, og i sjeldne tilfeller dødsfall.

• Feber er et vanlig symptom på infeksjon.
• Sår hals har ifølge FHI vært rapportert hos personer med mild sykdom.
• Flere har blitt diagnostisert med lungebetennelse, pustevansker og/eller hoste.
• FHI sier at man regner med at sykdommen i liten grad smitter før man får symptomer. 

Det nye koronaviruset smitter gjennom dråpe- og kontaktsmitte, på lik linje som en forkjølelse og influensa. Koronaviruset smitter:

• Gjennom luften: For eksempel ved at en syk person hoster og nyser og du puster inn viruset, eller at viruset kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn. Det er derfor du rådes til å holde minst én meter avstand til andre, og at du er nøye med håndhygiene.
• Gjennom direkte kontakt: Hvis en syk person har viruset på hendene og har fysisk kontakt med andre.
• Gjennom gjenstander: Viruset kan også overføres indirekte hvis en syk person har hostet på inventar, eller har viruset på hendene og tar på gjenstander. Det er ifølge det Europeiske smittevernbyrået uklart hvor lenge viruset overlever på gjenstander, som for eksempel et dørhåndtak eller en handlevogn. Det Europeiske smittevernbyrået skriver at «forskning antyder at coronavirus kan overleve på overflater i noen timer eller opptil flere dager». Type overflate, temperatur og fuktighet kan imidlertid påvirke hvor lenge det overlever.
  

Ved hjelp av en vattpinne som ligner en stor q-tips tar man prøve fra svelg og nese. Prøven overføres til et reagensrør. Deretter fraktes reagensrøret til en analysemaskin. Analysen benytter noe som heter PCR-teknologi, som betyr at maskinen lager mange kopier av virusets arvestoff. Det gjør det enklere å måle om arvestoffet eksisterer.

Maskinen leter etter to forskjellige steder på virusets arvestoff. Hvis maskinen ikke oppdager viruset på det ene stedet, vil maskinen oppdage det på det andre stedet. Du kan sammenligne det med å lete etter en hånd: Du kan lete etter en tommel eller en pekefinger. Selv om tommelen er borte, vil du allikevel skjønne at det er en hånd fordi du gjenkjenner pekefingeren.

En kan også teste ved bruk av hurtigtester. Hurtigtester er ofte antigentester. Disse reagerer på proteiner på virusets overflate og vil kunne vise at virus er tilstede.

 

Ingen diagnostiske tester er helt perfekte. Med alle tester vil det alltid være noen falske positive (tester som sier du har sykdommen når du faktisk ikke har den), og falske negative (tester som sier du ikke har sykdommen når du faktisk har den). 

Deteksjonsgrensen er viktig innen diagnostikk. Deteksjonsgrensen er den laveste mengden du kan bekrefte er tilstede i en test. Studier har vist at vår test kan oppdage svært lave nivå av SARS-CoV-2 viruset med 95 % sikkerhet, og den påviser ikke andre luftveispatogener.

Vi forventer, basert på tidligere erfaringer med lignende PCR-teknologi til å oppdage virus, at antallet falske positive eller falske negative er små. 

Det fins flere faktorer i tillegg til nøyaktighet som kan føre til falske positive eller falske negative med enhver test, inkludert vår PCR-test. Noen av disse er: 

• Testen er utført for tidlig. Personer som akkurat har blitt smittet har lave konsentrasjoner av viruset på prøvetidspunktet. For å kunne påvise koronaviruset med en PCR-test, som kopierer og analyserer genene til viruset, må en ha nok virus i kroppen. Hvis testen gjennomføres for tidlig i infeksjonsstadiet (typisk dag 1-4), kan prøvesvaret komme tilbake negativt, selv om personen faktisk er smittet.
• Testen blir utført for seint. Hvis prøven blir tatt etter at infeksjonen har avtatt  kan mengden virus i kroppen være for liten til å bli oppdaget av testen, som fører til en falsk negativ (det finnes andre typer tester, f.eks antistofftester som kan oppdage kroppens immunrespons til viruset senere, men de er ikke like effektive å oppdage viruset tidlig i sykdomsforløpet, da de måler kroppens eget antistoff og ikke virusets RNA).
• Prøven er forurenset. Håndteringen av prøver fra personer som har store konsentrasjoner av virus gir en større risiko for kontaminering av andre overflater (f.eks hansker, prøvetakingsutstyr osv). Dette kan føre til forurensning av andre pasientprøver slik at de blir falske positive. 
• Prøven er lagret for lenge. Prøver tatt fra pasienter har begrenset stabilitet over tid. Hvis det går for langt tid til lagring, transport og håndtering før prøven blir analysert, kan det bli vanskeligere å oppdage viruset, som kan føre til falsk negativ.

SARS-COV-2 er et nytt virus som ikke har smittet mellom mennesker tidligere. Først må viruset oppdages. Deretter kan en test som finner viruset i mennesker utvikles. Til slutt kan masseproduksjon av testen starte. Dette er tidkrevende arbeid, ettersom man må være helt sikker på at testen gjenkjenner dette spesifikke viruset i kroppen, og ikke et annet virus.

Roche har økt, og fortsetter å jobbe for å øke, produksjonskapasiteten på våre tester. På fabrikkene i Tyskland, Sveits og USA går produksjonen døgnet rundt. Vi produserer tester så raskt vi klarer, og distribuerer de så raskt som overhode mulig. Kilde: Medisinsk direktør i Roche Diagnostics.

Svartid på testen avhenger av tiden det tar fra prøven tas til prøven er på laboratoriet, hvor snart laboratoriet kan begynne å analysere prøven, hva slags instrumenter laboratoriet har, og hvordan svaret fra testen gis videre. Det er derfor ikke mulig å gi noe standardsvar på svartid på en koronatest. Det vil variere fra sted til sted, og sannsynligvis også fra dag til dag på samme sted.

Hovedoppgaven til et antistoff er å oppdage fremmede elementer i kroppen og blokkere disse fra å skade. Antistoffer gjør dette på forskjellige måter, men den overordnede oppgaven er den samme: oppdage inntrengere og hjelpe til med å fjerne disse. Les mer om COVID-19 og antistoffer

Antistofftester kan fortelle om du har vært smittet av en virusinfeksjon, men kan sjelden påvise pågående infeksjoner tidlig i sykdomsforløpet fordi kroppen bruker litt tid på å danne antistoffer. De ser vi gjerne senere i sykdomsforløpet, enn når vi leter etter virusets arvestoff, som når vi bruker en PCR-test. Derfor er tester som ser etter arvestoff (RNA) og antistoffer ulike, men komplementære. Den ene (PCR) ser etter om du er smittet nå, og den andre (antistofftester) ser etter har vært smittet.  Les mer om COVID-19 og antistoffer

Proteiner er byggesteinene og maskineriet i alle organismer. Oppskriften for disse proteinene, består av fire ulike baser i en lang kjede, kjent som arvestoff, eller DNA. Rekkefølgen av basene gir koden for proteinet.

Det å lese og analysere denne koden kalles sekvensering.

Helgenomsekvensering betyr at man analyserer den komplette DNA-strukturen til en enkelt organisme uten å fokusere på spesifikke områder av DNA-kjeden/strukturen.

For å kunne sekvensere DNA må først DNA-et isoleres fra cellene. I prosessen åpnes cellene opp, uten å ødelegge DNA-molekylet. Deretter deles DNA-molekylet opp i kortere deler.

Til slutt avleses rekkefølgen til de fire basene som bygger opp DNA-tråden. For å unngå feil i avlesningen leses hvert område i DNA-tråden mange, gjerne flere hundre, ganger.

Når baserekkefølgen er avlest i flere millioner korte DNA-tråder må disse sekvensene settes sammen i riktig rekkefølge. Deretter kan denne DNA-sekvensen sammenliknes med en referanse for å identifisere individet DNA-sekvensen stammer fra, eller oppdage eventuelle feil i DNA-sekvensen.

 

Når man er interessert i en spesiell del, av DNA-et, f.eks. en gruppe gener som forårsaker en sykdom, kan man spare kapasitet ved å velge en målrettet tilnærming i stedet for å gjennomføre en helgenomsekvensering. Man må altså vite hva man leter etter.

PCR (polymerasekjedereaksjon) er en biokjemisk metode som muliggjør påvisning av spesifikke og kjente DNA-sekvenser (f.eks. av et virus) i en prøve. 

Den høye følsomheten, skalerbarheten og hastigheten gjør det til et godt valg for automatiserte høykapasitetssystemer som man blant annet bruker til å diagnostisere Covid-19. 

I motsetning til sekvensering gir PCR-testing bare et positivt eller negativt resultat og kan derfor ikke erstatte sekvensering når det er behov for en mer detaljert analyse. Som f.eks når man trenger informasjon om ulike varianter eller mutasjoner. 

Mens PCR baserer seg på å kopiere opp virusets arvestoff svært mange ganger, baserer hurtigtester seg på å finne om proteiner er tilstede. Hurtigtester vil derfor gi et raskere svar, men PCR tester vil gi utslag på lavere mengder virus.

Alle virus muterer. Når viruset formerer seg lages det nye kopier av viruset. Av og til oppstår det en feil under kopieringen. En slik feil skaper et mutert virus. Noen feil fører til mindre levedyktige virus, mens andre medfører nye egenskaper som er nyttig for et virus. Et mutert virus med egenskaper som f.eks gjør at det smitter enklere vil kunne medføre at det muterte viruset vil overta for det opprinnelige.