Det norske helsevesen står foran store utfordringer i tiden fremover. Med en aldrende befolkning og en lavere andel i arbeidsfør alder vil gapet mellom forventningene til hva helsevesenet skal levere og ressursene til å levere tjenester av høy kvalitet vokse. Helseminister Ingvild Kjerkol påpeker i Sykehustalen 20231 hvordan både økonomi og mangel på fagpersonell blir utfordrende fremover. “Helseregionene må se på hva de kan gjøre mindre av”. Helsepersonellkommisjonen2 forsterket denne beskjeden ved å påpeke at helsepersonell blir den største utfordringen for å opprettholde et godt, offentlig helsevesen i fremtiden. En rapport fra KPL3 fastslår blant annet at vi kommer til å mangle 30.000 sykepleiere i 2035.
I Helsepersonellkommisjonens rapport presenteres målrettet arbeid for å redusere omfanget av tjenester som gir liten eller ingen helseeffekt, som et av tiltakene for at Norge skal være bedre rustet til å møte fremtidens mangel på helsepersonell. OECD4 har tidligere beregnet at mellom 10 - 34 % av utgifter brukt på helse i medlemslandene kan defineres som “bortkastet”. Det vil si at de blant annet brukes på tjenester som gir liten eller ingen helseeffekt, tjenester som også i noen tilfeller skader pasientene. Det bør med andre ord være store muligheter i Norge for å redusere i helsetjenester som gir lav verdi, for dermed å kanalisere penger og helsepersonell til helsetjenester som gir større verdi. Vi mener at en av løsningene på dette er å satse på en verdibasert helsetjeneste.
Verdibasert helse handler i praksis om å bruke hver helsekrone mest effektivt. Ved å sette pasientens behov i sentrum og bygge helsetjenesten rundt de målbare utfallene som betyr mest for pasientene får vi en mer bærekraftig, effektiv og kostnadseffektiv helsetjeneste. Dagens helsetjeneste er rigget for å levere mest mulig volum, men for å møte fremtidens demografiske utfordringer må vi endre helsetjenesten til å heller fokusere på verdi. Ved å sette pasientens behov først, vil vi kunne forstå hvor skoen faktisk trykker, og dermed oppnå en bærekraftig helsetjeneste som er i stand til å møte eldrebølgen.
Konseptet Verdibasert helse kommer fra Michael E. Porter og Elizabeth Olmsted Teisbergs pasientsentrerte tilnærming til helsetjenester fokusert på å forbedre det som betyr mest for pasienter gjennom hele pasientreisen. Samtidig som ressursutnyttelsen og kostnadene for samfunnet optimaliseres. Det inkluderer en endring i betalingssystemet, og stimulerer til forbedringer i verdi for pasienten i stedet for volum for helsetjenesten gjennom alternative betalingsmodeller.
Et viktig element i verdibasert helse er å sikre optimal bruk av helseressurser for å levere rask, bred og bærekraftig tilgang til livsendrende innovasjoner. Ved å levere helsetjenester med høy kvalitet første gang, vil man kunne redusere den sekundære bruken av helsetjenesten , og derav oppnå bedre resultater for pasientene, samt redusert behovet for ressurser.5
Martini-klinikken i Tyskland har bygd opp klinikken i sin helhet rundt å levere verdibaserte helsetjenester. Klinikken jobber utelukkende med pasienter med prostatakreft, og er verdensledende både i volum og utfall.
Overlevelsesraten på Martini-klinikken er lik som i resten av Tyskland, men det som gjør denne klinikken spesiell er at de også fokuserer på, og måler, utfall som inkontinens og ereksjonsproblemer. Sammenlignet med det tyske gjennomsnittet er den alvorlige inkontinensraten etter operasjon 91 prosent lavere, og ett år etter kirurgi er forekomsten av erektil dysfunksjon 55 prosent lavere ved Martini-Klinik sammenlignet med det tyske gjennomsnittet.6
Klinikken oppnår disse resultatene ved blant annet å dedikere egne team til å samle inn og analysere ufallsdataene, og deretter bruke disse systematisk til å strukturere opplæring av kirurger som ikke oppnår tilfredsstillende resultater. Dette fokuset gjør Martini-klinikken til det ledende behandlingssenteret for prostatakreft i verden.
I dag insentiveres først og fremst det norske helsevesenet til å produsere volum av tjenester, fokus på volum gjør det utfordrende å identifisere hvilke tjenester som gir liten eller ingen verdi for norske pasienter. Dagens finansieringssystem bidrar derfor i liten grad til å synliggjøre hva vi bør gjøre mindre av. Tvert imot så er det ingen økonomiske insentiver i dagens stykkprisfinansiering for å redusere overforbruk av helsetjenester av liten eller ingen verdi. For at det norske helsevesenet i fremtiden skal være rustet til å prioritere knappe helseressurser så mener vi derfor at en viktig del av løsningen vil være å gradvis endre tjenestene til å fokusere på verdi for pasientene. Bedre kvalitet, gir mindre behov for oppfølgning i etterkant, samt en pasient med bedre livskvalitet
Vi mener at det norske helsevesen bør starte med systematisk måling og registrering av standardiserte pasientrelevante utfallsmål innenfor alle sykdomsområder. Det vil si at det brukes standardiserte sett av sykdomsspesifikke utfallsmål som reflekterer pasientenes prioriteter, altså måler det som er viktigst og betyr mest for pasienter. Organisasjonen International Consortium for Health Outcomes Measurement (ICHOM) har utviklet slike standardiserte sett med utfallsmål (se faktaboks). De fleste målingene gjøres allerede, men tilgangen til dataene samt systematisert bruk av disse, har ikke fått nok fokus. Hva er gevinsten av alle intervensjonen vi gjør?
Om ICHOMs standardiserte sett med utfallsmål:
ICHOM er en organisasjon som har som hensikt å promotere utfyllende standardsett med utfallsmål på en sånn måte at de kan sammenlignes og brukes over hele verden.7
De standardiserte settene er utviklet av internasjonale arbeidsgrupper bestående av ledende klinikere, forskere på pasientutfall, ledere av registre og pasientrepresentanter. Medlemmene av arbeidsgruppene blir valgt av ICHOM basert på deres ekspertise har som formål å utvikle de standardsettene innenfor spesifikke sykdomsområder. Et eksempel er hjertesvikt hvor de har utviklet 17 måleparametere.8
Ved å ta i bruk og utvikle slike sett med standardiserte utfallsmål på nasjonalt, og ideelt sett på et større internasjonalt nivå, vil vi muliggjøre sammenligning og enklere identifisering av tjenester som produserer liten eller ingen verdi for pasienter. Dette vil igjen sette oss i stand til å prioritere tjenestene som gir mest verdi og kanalisere helsepersonell og ressurser til disse tjenestene.
En tilleggseffekt ved å skifte fokus fra å måle produksjon av tjenester til å måle pasientrelevante utfallsmål vil sannsynligvis være at det vil bli enklere å beholde og rekruttere helsepersonell i helsevesenet. Ønsket om å gjøre det beste for pasienten er av avgjørende verdi for at mange i utgangspunktet velger å jobbe i helsevesenet. I en artikkel fra Stefan Larsson m.fl9 påpeker de blant annet hvordan økende kompleksitet og fragmentering av helsevesenet har ført til feilaktige forsøk på innføring av standardisering og bruk av nøkkeltallsindikatorer i et forsøk på å kontrollere kostnader og kompleksitet. Krav om etterlevelse til disse ledelsesverktøyene går på bekostning av helsepersonellets autonomi og fører til mye unødvendig organisatorisk kompleksitet som kommer på toppen av allerede kompliserte arbeidsoppgaver.
Dissonansen mellom det verdimessige utgangspunktet for de som jobber i helsevesenet, og denne virkeligheten har ført til at mange blir utbrent eller velger å bytte jobb til andre sektorer. Ved å innføre standardiserte utfallsmål som måler det som er viktig for pasienter tror vi at vi i større grad vil justere helsevesenet til å fokusere på de verdiene som er avgjørende for at vi får dyktige mennesker til å jobbe med helse, og dermed også får disse til å fortsatt jobbe i helsevesenet i fremtiden.
Vi ønsker å være en partner i utviklingen av en (mer) verdibasert helsetjeneste og kan vise til flere pilotprosjekter internasjonalt. Vi fokuserer også på å utvikle pasientsentrerte produkter og løsninger.
Et eksempel på dette er Innovasjonsprosjektet på Sykehuset Østfold Kalnes.10
For å møte kapasitetsutfordringene som følge av blant annet eldrebølgen, ønsket man å kunne tilby enkelte pasientgrupper medisinsk avstandsoppfølging, der pasienten kunne følges opp i eget hjem ved å ta i bruk tilrettelagt teknologi. Stadige turer på sykehuset begrenser friheten til pasienten, og noe så enkelt som et mobilt analyseinstrument kan gi mer fritid til pasienten, samtidig som det sparer tid og ressursbruk på sykehuset.
Løsningen, som nå er under utvikling og som skal testes på Kalnes Sykehus i Østfold, er på størrelse med en mobiltelefon.Pasienten trenger bare stikke seg i fingeren, bloddråpen analyseres av instrumentet og resultatene sendes elektronisk, slik at legen får det opp i pasientjournalen. Det kreves ingen prøvebeholder eller postordre – analyseinstrumentet gjør alt på et par minutter.11
Vår motivasjon for å delta i dette prosjektet var, gjennom innføring av verdibaserte prinsipper, å hjelpe sykehuset forbedre pasientreisen for pasienter avhengig av jevnlig prøvetakning. Istedet for å reise inn til sykehuset for å ta en blodprøve, kan pasienten selv gjøre dette hjemme og resultatet vil automatisk dukke opp i pasientjournalen.
For å sikre kvalitet på prosjektet og verdi for pasientene har vi hatt mye fokus på å måle hvilke gevinster man oppnår, for hvem, og både før og etter innføring.
Erfaringen fra dette prosjektet, er at stort sett alle målinger allerede gjøres, men tilgangen og systematisert uttrekk av disse er ikke optimalt. Vi mener derfor at en bevissthet rundt hvilken verdi disse målingene kan gi, vil bidra til lettere tilgang og mer systematisert bruk av pasientrelevante utfallsmål i Norge.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2023/id2959568/
https://www.oecd.org/health/tackling-wasteful-spending-on-health-9789264266414-en.htm
Michael E. Porter and Elizabeth Olmsted Teisberg Redefining health Care Creating value- Based Competition on resuelts May 2006, How Physicians Can Change the Fiture og Health Care 2007. Journal of the American Medical Association, 2007; 297:1103:1111.
Implementing Value-Based Health Care in Europe. Handbook for Pioneers (https://eithealth.eu/wp-content/uploads/2020/05/Implementing-Value-Based-Healthcare-In-Europe_web-4.pdf)
M-NO-00000775. Mars 2024.