M-NO-00000065
Immunterapi er en type behandling som stimulerer kroppens immunforsvar i kampen mot kreftceller.
Ved immunterapi bruker man spesifikke substanser (monoklonale antistoffer) for å bedre eller gjenopprette immunforsvarets funksjon. Immunterapi baserer seg på at kroppen bekjemper kreftsykdommer med sitt eget immunforsvar. Større forståelse av hvordan immunforsvaret virker har de siste årene ført til viktige fremskritt innen kreftbehandling. Målet er å hjelpe kroppen i kampen mot svulsten ved hjelp av medisiner (immunterapi). ¹
Med immunterapi forsøker vi å hjelpe immunforsvaret hos en pasient i bekjempelse av kreftsvulsten.
En tilnærming er å fjerne beskyttelsen som hindrer at immunforsvaret kan angripe svulstcellene. Andre fortsatt eksperimentelle typer for immunterapi er administreringen av bestemte immunceller eller signalmolekyler (cytokiner), såkalte "kreftvaksiner". Pasienter har ulik nytte av immunterapi. ¹
Vanligvis kan immunforsvaret oppdage og angripe svulstceller. Men noen ganger klarer kreftcellene å unngå denne forsvarsmekanismen.
På grunn av hva en kreftcelle viser på celleoverflaten kan nemlig de kommunisere med immunforsvaret og fortelle disse at de ikke skal angripe kreftcellene – og dermed kan svulsten vokse uhindret. Ved immunterapi kan man bruke spesifikke substanser (monoklonale antistoffer) for å bedre eller gjenopprette immunforsvarets funksjon. ¹
Visse antistoffer (medisiner) kan hindre uønsket kommunikasjon mellom kreftsvulsten og immunforsvaret. Dermed kan ikke kreftcellene lenger kommunisere med immunforsvaret og hindre det i å angripe, og kroppens eget forsvar kan igjen rette seg mot svulsten. En spesiell egenskap ved denne nye behandlingsmetoden er at den angriper helt spesielle mekanismer. Det betyr imidlertid også at ikke alle pasienter har like stor nytte av immunterapi.¹
Kreftens immunogenisitet er svulstens evne til å starte en immunrespons. En hypotese er at svulstens immunogenisitet øker med antallet mutasjoner. Jo flere mutasjoner en svulst har, jo høyere er sjansen for at kreftcellene oppdages av immunforsvaret, og at det utløses en immunrespons, som beskrevet ved kreft immunitetssyklus.²⁻⁴ Blærekreft, lungekreft, og føflekkreft er blant de kreftformer med den høyeste frekvensen av mutasjoner ⁵.
Forskere i Roche har laget en forklaringsmodell for hvordan kreftsvulsten og immunsystemet fungerer sammen, kalt kreft immunitetssyklusen, som også forklarer hva som kan ha gått feil i de ulike stadiene av syklusen.²,⁶
Kreft immunitetssirkelen beskriver en naturlig prosess der ens eget immunsystem beskytter kroppen mot kreft. Når det fungerer optimalt opprettholder syklusen seg selv.
Ved å påvirke syklusen, kan omfanget og dybden av immunresponsen økes.²
Kreftutviklingen fører til presentasjon av muterte antigener som kan oppdages av dendrittiske celler.
Dendrittiske celler kan presentere antigener til T-celler, som da danner og aktiverer cytotoksiske T-celler til å angripe kreftcellene med det spesifikke antigenet.
Aktiverte T-celler kommer seg til svulsten og infiltrerer svulstens mikromiljø.
Aktiverte T-celler kan oppdage og drepe mål-kreftceller Døende kreftceller frigjør ytterligere kreftantigener og forsterker kreft immunitetssirkelen.
Referanser
Chen DS, Mellman I. Oncology meets immunology: the cancer-immunity cycle. Immunity. 2013;39:1-10. PMID: 23890059
Chen DS, Irving BA, Hodi FS. Molecular pathways: next-generation immunotherapy—inhibiting programmed death-ligand 1 and programmed death-1. Clin Cancer Res. 2012;18:6580-6587. PMID: 23087408
Rajasagi M, Shokla SA, Fritsch EF, et al. Systematic identification of personal tumor-specific neoantigens in chronic lymphocytic leukemia. Blood. 2014;124:453-462. PMID: 24891321
Lawrence MS, Stojanov P, Polak P, et al. Mutational heterogeneity in cancer and the search for new cancer-associated genes. Nature.2013;499:214-218. PMID: 23770567
Priti S. Hegdge et al. The were, the when, and the how of immune monitoring of cancer immunotherapies in the era of checkpoint inhibition. Clin Cancer Res; 22(8) April 15 2016