2. mars presenterte det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget sin utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv med den passende tittelen «Den store forskjellen».
Stadig mer forskning tilsier at muligheten til god helse og likeverdige helsetjenester forutsetter at man anerkjenner betydningen av kjønn for helse. Likevel holdes det fremdeles fast på en kjønnsnøytral utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge. Betydningen av kjønn vektlegges verken i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenesten, eller i helsefaglig forskning og utdanning. Dette får uheldige konsekvenser for politiske prioriteringer, utvikling og formidling av ny kunnskap, for hvordan kvinner blir møtt i helse- og omsorgstjenesten og hvilken behandling de får. Dette bekreftes av kvinner som har stått fram med egne historier om mangelfull oppfølging i tjenestene1 . Utvalget skriver videre at “Når vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle”2.
Utvalget peker på mangelen på forskning på kvinnerelaterte lidelser som en gjennomgående utfordring som får konsekvenser for kvinners mulighet til likeverdig og god helse.
For å lukke kjønnsgapet som finnes innen helse må vi starte litt på nytt. Vi må starte med forskningen. En studie av 1,5 millioner medisinske artikler viste at det var en sterk sammenheng mellom kvinnelige forfattere og sannsynligheten for at en studie inkluderte kjønns- og kjønnsuttykksanalyse3. Det er også 35 % mer sannsynlig at en kvinnelig forsker utvikler behandlinger som gagner kvinner, men bare 13 % av patentinnehaverene er kvinner. For å sikre at kvinners helse blir rettferdig representert i vitenskapen, og for å fremme utviklingen av behandlinger som gagner kvinner, er det viktig at vi inkluderer flere kvinnelige forskere i helseforskning. Derfor er det gledelig å se at antall kvinnelige forskere i Norge øker4.
Mens antallet kvinner i vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM) øker, fortsetter kvinner å være underrepresentert i dette feltet, hvor bare 33 % av forskerne på verdensbasis er kvinner5. Det er en rekke dypt forankrede - men ubevisste - kulturelle og samfunnsmessige fordommer som skaper hinder for at kvinner skal lykkes innen vitenskap og forskning:
"Jenter mangler selvtillit": Det er en utbredt tro på at menn er matematisk overlegne og derfor bedre egnet til vitenskapelige felt enn kvinner6.
"Jenter mangler interesse": Interessen til unge jenter for STEM-fag har en tendens til å avta i en tidlig alder7. Dette skyldes sannsynligvis samfunnsmessige og miljømessige faktorer, inkludert press fra jevnaldrende, mangel på rollemodeller og en generell misforståelse om STEM-karrierer8.
“Jenter vil ikke jobbe her”: Det hersker en oppfatning om at vitenskapelige arbeidsmiljøer er mindre attraktive for kvinner, på grunn av bevissthet rundt de overnevnte fordommene.
Underrepresentasjonen av kvinner innenfor vitenskap er selvforsterkende. Uten kvinner som driver klinisk forskning, blir ikke det kvinnelige perspektivet, spesifikke erfaringer og kjønnsspesifikke nyanser tatt i betraktning. Dette betyr at det er mindre analyse av data basert på kjønn, og mindre fokus på tilstander som påvirker kvinner, noe som betyr at det genereres utilstrekkelige data. Hvis vi genererer data med et skjevt syn, vil alle algoritmer vi bruker for å analysere det også lære av disse skjevhetene og trekke feil konklusjoner. Dette kan ha skadelige virkninger9.
Manglende kunnskap om kjønnsforskjeller, for eksempel når det gjelder effekt av behandling, kan medføre dårlige behandlingsresultater og lavere helsegevinst10. Når kvinner er underrepresentert som forskere, har dette en dominoeffekt som resulterer i at kvinnehelse generelt sett er mindre godt forstått. Å adressere dyptgående skjevheter og utfordre status quo for å øke kvinners andel av stemmene innen medisinsk forskning er avgjørende for å forbedre helseutfallene for kvinner.
Vi i Roche tror at nøkkelen til å øke antall kvinner i forskning ligger i å nå jenter i ung alder. At vi som samfunn kan støtte og oppmuntre jenter som viser nysgjerrighet for matematikk og vitenskap veldig tidlig. Disse jentene vil fortsette å drive forskning og analyse som vil bidra til å lukke kjønnsgapet i helse og helsedata, og deretter fungere som rollemodeller for neste generasjon, og på den måten forsterke en positiv utvikling.
Roche er opptatt av å inkludere kvinners erfaringer sterkere i forsknings- og utviklingsprosessen. For å sikre at kvinners helse blir rettferdig representert i vitenskapen, og for å fremme utviklingen av behandlinger som gagner kvinner, er det viktig at vi inkluderer flere kvinnelige forskere i helseforskning.
For å få nytte av innovative medisiner og diagnostikk må en mangfoldig gruppe dra nytte av det, og forskjellige perspektiver må vurderes i forskning. Det gjelder ikke minst kvinnehelse.
2https://www.regjeringen.no/contentassets/7e517da84ba045848eb57d4e3d89acc3/no/pdfs/nou202320230005000dddpdfs.pdf
3 Nielsen, M.W., Andersen, J.P., Schiebinger, L. et al. One and a half million medical papers reveal a link between author gender and attention to gender and sex analysis. Nat Hum Behav. 2017;1, 791–796. https://doi.org/10.1038/s41562-017-0235-x
4 https://kifinfo.no/nb/2020/10/andelen-kvinnelige-forskere-oker
5 S. Schneegans, T. Straza and J. Lewis (eds). UNESCO. UNESCO Science Report: the Race Against Time for Smarter Development. 2021. UNESCO Publishing: Paris.
6 Hill, C et al. AAUW Report: Why So Few? Women in Science Technology, Engineering and Mathematics. 2010. AAUW.
7 Lubinski, D., & Benbow, C. P. Study of Mathematically Precocious Youth After 35 Years: Uncovering Antecedents for the Development of Math-Science Expertise. Perspectives on Psychological Science. 2006;1(4), 316–345. https://doi.org/10.1111/j.1745-6916.2006.00019.x
8 Microsoft. Why do girls lose interest in STEM? [internet; cited November 2022]. Available from: https://news.microsoft.com/features/why-do-girls-lose-interest-in-stem-new-research-has-some-answers-and-what-we-can-do-about-it/