Barn som pårørende

I 2013 var Monica Lund Osther 37 år og mor til to barn på 2 og 4 år. Hun jobbet som daglig leder, personlig trener og gruppetreningsinstruktør da hun oppdaget en forandring i det ene brystet.

- Jeg dro rett fra gruppetrening til Aleris der jeg skulle undersøke brystet. Jeg husker at da jeg gikk inn dørene, fortsatt svett i håret, så følte jeg meg så frisk. Men da jeg gikk ut dørene en time senere, var det som kreftpasient, sier Monica.

Etter endt behandling var Monica sikker på at behandlingen hadde gått bra, og at hun var en av dem som ville havne på riktig side av statistikken. I 2016 kom kreften tilbake og hadde spredt seg til skjelettet. Legen fortalte at han hadde medisiner som kunne holde sykdommen i sjakk, men kunne ikke si noe om de ville gjøre det i to eller ti år. Monica bestemte seg for å være en «uhelbredelig livsnyter».

- Det beste som finnes er å våkne opp med barn som er fornøyde. Passe på at de husker gymtøyet. Klare å samle alle til middag. Det føles som hverdagssuksess. Hvis jeg tillater meg å gå inn på de mørkeste tankene og tenke på hva som ligger frem så kan jeg kjenne på at det gjør nesten for vondt. At jeg ikke skal få se de vokse opp, ikke skal få være mammaen deres. Det er de gangene jeg kjenner at jeg ikke orker. Så klarer jeg heldigvis å flytte tankene og tenke at her og nå har vi det fint, og det er det viktigste, sier Monica.

Hun forteller at håp har blitt viktig for både henne og barna.

- Det er veldig viktig at barna får lov til å beholde håpet. Og det er viktig for meg og mannen min også. Vi finner veldig mye håp i alt som skjer innen den medisinske forskningen og de fremskrittene som skjer. Det gjør det lettere å være her og nå, for vi kan ha et håp om at kanskje rekker vi at det kommer en kur, sier Monica.

barn og unge under 18 år opplever årlig at en av foreldrene får kreft

Som mamma til to barn er Monica opptatt av å se og respektere barn som pårørende. Med utdannelse som førskolelærer og mange års erfaring som pedagogisk leder i barnehage, bestemte hun seg for å skrive bokenetter at hun selv ble kreftsyk.

Boken er basert på en ekte historie, ekte samtaler og ekte spørsmål fra barna. Målet med boken er at barn i lignende situasjoner som det Monicas barn befant seg i skal føle seg mindre alene, samt skape økt forståelse for hvordan det er å være barn og pårørende.

  • Boken kan også kjøpes på

Referanser:

KontaktGlobaltlinkedinfacebooktwitterinstagramyoutubeOm RocheLegemidlerDiagnostiske løsningerKarriereMediaPersonvernerklæringBrukervilkårRetningslinjer for sosiale medier