Bør politikerne vente med korona-evalueringen?

I denne episoden er Bård Ludvig Thorheim med som gjest. Han er tidligere leder for UDs operative senter og politisk rådgiver for to utenriksministere, Børge Brende og Ine Marie Eriksen Søreide. 

 

Regjeringen satte nylig ned en kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av koronakrisen, og som skal levere sine innspill om cirka et år. I kronikken «For tidlig evaluering kan hindre læring», som Thorheim skrev sammen med Laila Bokhari, påpeker han at konsekvensene av pandemien – både helsemessig og økonomisk, kan se annerledes ut lenger fram i tid. Konklusjoner bør derfor trekkes med stor varsomhet såpass tidlig, lyder oppfordringen.

- Det er vanlig at man venter til krisen er over før man setter ned en evalueringskommisjon og setter mandatet for evalueringen. Ut fra nå-situasjonen kan man peke på en del ting som bør med i mandatet, men ett år frem i tid kan det finnes andre faktorer som ikke er klare i dag som kanskje er mye viktigere å fokusere på. Man kan ikke evaluere en krisehåndtering, og gjøre opp endelig status, når man er i fase én eller to av håndteringen, sier han.

Både Thorheim og Bokhari har faglig bakgrunn fra evaluerings- og kriseberedskapsarbeid. Thorheim mener det er svært viktig at evalueringen av koronakrisen bidrar til læring, og at det ikke blir et politisk spill.

- Opposisjonens oppgave er jo å påpeke det regjeringen gjør feil, for å vise at man er et bedre alternativ. Regjeringens oppgave er å vise at man har styrt godt. Det var tilløp til dragkamp da mandatet for evalueringen ble satt, og det er viktig å minne om at hensikten med en slik evaluering er læring og forbedring. Det er viktig at det er tverrpolitisk enighet, og ikke en konkurranse om å komme best eller dårligst ut, sier han.

Thorheim poengterer at det i evalueringen også blir viktig å se på hva som fungerte godt. Han mener blant annet den politiske tilliten Stortinget viste regjeringen er noe man ikke ser i så mange land.

- Det er viktig lærdom i det som faktisk fungerte også. For meg virker det som man hadde en veldig grundig og god prosess både på politisk nivå og med fagekspertisen. Krisefullmakten, eller den såkalte koronaloven, er også et godt eksempel. Man var i en situasjon med så mange forskjellige sektorer involvert at det ikke var nok med fullmaktene som ligger i smittevernloven eller beredskapsloven. Man trengte noe bredere. Det at man fikk en ekstra fullmakt av Stortinget på rekordtid sier noe om tilliten og de gode politiske prosessene i dette landet - som vi kan være stolte av. Jeg vet ikke om så mange andre hadde klart akkurat det, sier han og legger til at vi selvfølgelig også må ta lærdom av det som ikke har gått bra i håndteringen av koronasituasjonen.

Thorheim tror viktigheten av internasjonalt samarbeid kommer til å bli tydeligere og tydeligere i de senere faser av koronakrisen, de neste seks til 12 månedene – særlig innenfor helse og utviklingen av legemidler eller vaksiner mot COVID-19.

- Det er de nasjonale virkemidlene som har effekt i den fasen av krisen vi har vært i, er i og delvis kommer til å fortsette å være i. Men for å komme oss ut av denne krisen, er det samarbeidet internasjonalt som kommer til å avgjøre hvor raskt vi kommer til for eksempel å kunne reise mellom land og drive handel uten hindringer. Det vil jo nettopp være at vi får en vaksine som er globalt tilgjengelig, understreker han.

Thorheim mener Norge har vist lederskap både økonomisk og politisk når det gjelder arbeidet med å utvikle en vaksine. Vi har blant annet vært opptatt av at kunnskap må deles over grenser slik at en vaksine raskere kan utvikles, og at den må være tilgjengelig globalt – for alle land – når den først foreligger.

- Det nytter ikke om vi i Norge klarer oss veldig bra hvis 80 andre land ikke gjør det. For oss som er så avhengige av andre for eksempel når det gjelder handel, er det spesielt viktig, sier han.

- Tror du helsepolitikk i fremtiden i økende grad også vil være sikkerhetspolitikk, spør Hansson?

- Ja, til en viss grad. Jeg tror man kommer til å se på en del livsnødvendige medisiner og gjøre en vurdering av om man skal ha lagerbeholdninger, evne til å produsere dem selv nasjonalt eller for eksempel alliere seg med noen land. Vi må også se på hvilke virkestoffer som trengs for å lage disse medisinene, hvor de produseres og hvilken tilgang vi har til dem. Vi vet at for eksempel India og Kina er store produsenter av en del av stoffene som trengs. Og så tror jeg staten kommer til å ha et tettere samarbeid med det private på dette feltet, sier Thorheim. 

 Hør episode 12: Bør politikerne vente med korona-evalueringen?