Graviditet og kreft

Forekomsten av kreft i svangerskap og barseltid varierer mellom 70-140 per 100 000 graviditeter, hvorav mellom 17-25 per 100 000 diagnostiseres i selve svangerskapet. De siste årene har man sett en økt forekomst av kreft i svangerskapet og det første året etter fødsel. Økningen skyldes delvis en aldrende populasjon av gravide, men også at kreftforekomsten øker i befolkningen generelt.

De vanligste kreftformene som rammer gravide er hudkreft, brystkreft, livmorhalskreft, lymfom og leukemi. Prognosen til kvinner som blir diagnostisert under graviditet ser ut til å være den samme som for ikke-gravide pasienter.

Det finnes lite forskning på behandling av kreft under svangerskap ettersom pasientgrunnlaget er lite og gravide nesten alltid blir utelukket fra store legemiddelstudier av etiske hensyn. Kunnskapen om hvordan medisiner virker kommer derfor fra dyrestudier, meldinger om bivirkninger, studier basert på pasientregistre og fra befolkningsstudier.

 

Marthines historie

I 2016 hadde Marthine Oksum og mannen hennes fylt 31 år. De hadde en tre år gammel sønn, hadde flyttet til et sted der de trivdes godt og ønsket å gi sønnen et søsken. Sommeren 2016 ble hun gravid.

Ettersom høsten gikk, kjente Marthine et område med endringer i brystet da hun undersøkte seg selv. Det er normalt å kjenne endringer i brystene under et svangerskap, og under sin første graviditet hadde Marthine vært hos to leger med slike endringer og fått beskjed om at det var normale kjertelforandringer. Hun valgte å stole på det.

- Likevel i andre svangerskap var endringene enda tydeligere og jeg hadde et behov for å fortelle den nye fastlegen om det. Han var enig i det de andre legene hadde sagt, og sa at jeg var for ung til at det kunne være brystkreft, sier Marthine.

Hun klarte ikke å slippe bekymringen og ble til slutt henvist videre. Etter både mammografi, ultralyd og biopsi hadde hun fremdeles ikke fått et tydelig svar på om kulen var farlig. Likevel ble det bestemt at den skulle opereres ut.

- En ukes tid etter operasjonen fikk jeg beskjed om at det var forstadier til kreft. Da ble jeg overrasket. Samtidig ble jeg litt stolt over at jeg selv hadde klart å finne kreften på et så tidlig stadium, sier Marthine.

Feil beskjed

Hun gleder seg fremdeles over graviditeten, men en februardag ringer legen. De har gitt henne feil beskjed. Marthine har ikke forstadier til kreft, hun har ordentlig kreft.

- Å få kreft i svangerskapet var en veldig merkelig følelse. Det var utrolig rart å tenke på at noe så fint som en baby kunne vokse i kroppen samtidig som noe så livstruende som kreft, sir hun.

Brystkreft diagnostisert under graviditet og i løpet av det første året etter svangerskapet forekommer i mellom 1 per 3000 – 10 000 graviditeter, ifølge tall fra Norsk Gynekologisk Forening. En tredjedel oppstår å svangerskapet mens to tredjedeler oppstår i løpet av det første året etterpå. Marthine får beskjed om at hun ser ut til å ha fått en aggressiv utgave av kreften.

- Da ble jeg redd. Det var første gang jeg kjente på en ordentlig redsel. Samtidig ble jeg sint. Jeg ble sint for at det hadde tatt så lang tid å få diagnosen. Det var fem måneder siden jeg hadde gått til legen med kulen. Jeg var langt på vei i graviditeten og redd for hva som ville skje med babyen i magen, sier hun.

Cellegift og småbarnsmor

Mot slutten av svangerskapet opereres det ene brystet bort, men cellegiftbehandlingen må vente til barnet er ute. To uker etter operasjonen, da Marthine var i svangerskapsuke 34, ble det bestemt at hun skulle føde ved keisersnitt.

- Jeg fikk ekstremt dårlig samvittighet for den lille gutten i magen. For at jeg måtte føde han prematurt. Samtidig var det viktig for meg å få startet med behandling så fort som mulig. Heldigvis fødte jeg en frisk gutt på akkurat 2000 gram i uke 34. Vi klarte heldigvis å glede oss veldig over lillebror, og det var godt at han var ute av magen slik at jeg kunne starte med behandling, sier hun.

Marthine får cellegiftbehandling.

- Å få cellegift og ha barn var veldig tøft. Cellegiften er ikke så spesifikk mot kreften, men går på hele kroppen og man blir veldig redusert. Mange har spurt om hvordan jeg i alle dager klarte å følge opp barna mens jeg fikk cellegift. For meg var det motsatt: hvordan klarer man å komme seg opp av sengen og utføre hverdagslige aktiviteter hvis man ikke har barn? Vi var både i dyreparken og på hytteturer rett etter jeg hadde fått cellegift og det tror jeg ikke jeg hadde hatt motivasjon til hvis det ikke hadde vært for barna, sier hun.

Til tross for at hun fikk diagnosen sent, har behandlingen av Marthine fungert bra.

- I dag er jeg kreftfri. Brystkreft er jo en diagnose der man er det frem til det motsatte er bevis. Det er en diagnose der man ikke får et klart svar på om man er frisk, men for meg ser det veldig bra ut - heldigvis, sier hun.

 

Kilder:

  1. https://erc.europa.eu/
  2. https://www.legeforeningen.no/
  3. https://helsenorge.no/
  4. https://tidsskriftet.no/