persontilpasset medisin

Den persontilpassede revolusjonen

Fremtidens kreftomsorg er persontilpasset, og alle norske pasienter må få tilbud om persontilpasset medisin når de trenger det. I dag er det i for stor grad tilfeldigheter som bestemmer.

Norsk kreftbehandling blir stadig bedre. Men vi er i ferd med å sakke akterut på et viktig nytt område: persontilpasset behandling. I Nasjonal strategi for persontilpasset medisin skriver Helsedirektoratet at det er betydelige lokale og regionale forskjeller i tilbudet om persontilpasset medisin til norske pasienter.

Persontilpasset medisin representerer et paradigmeskifte i behandlingen av kreftpasienter. Over hele verden forbereder helsetjenestene seg på skiftet, og stadig flere pasienter nyter godt av resultatene.

Roche Norge har lansert en rapport om persontilpasset medisin. Sentrale fagfolk, politikere og myndighetspersoner peker på at Norge er i ferd med å havne bakpå i arbeidet med å innføre persontilpasset medisin. De peker på at vi trenger et kollektivt taktskifte slik at alle pasienter i Norge kan få tilbud om persontilpasset medisin når de trenger det.

Persontilpasset medisin er noe av det viktigste vi helsepolitikere kan jobbe med i årene fremover. Det finnes hindre, men det finnes enda større muligheter.

- Ingvild Kjerkhol (Ap), stortingsrepresentant, helsepolitisk talsperson, i den nye rapporten.

 

 

persontilpasset medisin

Persontilpasset behandling på 1-2-3

Persontilpasset medisin flytter behandlingen fra «one size fits all» til skreddersøm for hver en av oss. Skreddersømmen er basert på inngående biologisk kunnskap om den enkelte pasient, kombinert med moderne digitale muligheter - stordata og kunstig intelligens. 

Ved å kombinere data fra blant annet genetiske tester, blodprøver og røntgen med bruk av moderne teknologi som stordataanalyser og kunstig intelligens, blir det mulig å finne sammenhenger og mønstre som ikke er synlige for mennesker. Teknologien lager hypoteser og trekker konklusjoner, og kan komme med forslag til diagnoser og behandlinger.

Hvert år får 35.000 nordmenn kreft. Sykdommen tar flest liv i Norge, og antall krefttilfeller vil fortsette å øke frem mot 2025. 

Persontilpasset medisin gir helt nye muligheter for å stille presis diagnose og skreddersy behandlingen til den enkelte. Det betyr at vi som pasienter kan slippe behandling som ikke virker og få rett behandling med en gang. Det kan redusere liggetid på sykehus. Det kan få oss raskere tilbake i arbeid. Det kan forlenge liv og gi færre seneffekter. Noen sykdommer som til nå har hatt dødelig utfall kan kureres.

I Norge har vi nasjonale fortrinn. Vi har gode helseregistre og biobanker. Vi er også langt fremme på medisinsk forskning, klyngesamarbeid og digitalkompetanse.

- Tarje Bjørgum, leder bærekraft og helse, Abelia, i den nye rapporten

 

Hva må til?

Roche peker i sin rapport på flere hinder som må overvinnes før helsetjenesten er klar til å ta ut potensialet som ligger i persontilpasset medisin. 

Evne til å håndtere store mengder sensitive data er en hovedutfordring. Vi mangler gode systemer for innsamling og behandling av data. Vi mangler overordnede systemer for prioritering som tar inn over seg behandling av enkeltpasienter eller små grupper pasienter. Og vi mangler robuste helhetlige systemer for finansiering. Dernest mangler vi kompetanse og utstyr. Vi trenger mer helhetlig organisering, mer forskning og tettere samarbeid mellom forskning og klinikk for å forstå hvilke pasienter som kan ha nytte av de ulike behandlingene.

Persontilpasset medisin for dummies – ord og begreper

Arvestoff

Består av DNA. Menneskets arvestoff er fordelt på 46 kromosomer (23 par, med ett sett fra mor ogett fra far) som ligger i cellekjernen. Alle cellene i hele organismen (unntatt kjønnscellene og røde blodceller) inneholder det samme arvestoffet, men hvilke deler av arvestoffet, hvilke gener, som er aktive varierer fra celletype til celletype.

Biobank

En samling biologisk materiale, for eksempel blod. Kan også inkludere informasjon som en får ved analyse av det biologiske materialet.

Cellekjerne

Delen av cellen som inneholder arvestoffet, DNAet. Cellekjernen omsluttes av kjernemembranen, som holder kjernen adskilt fra resten av cellen.

DNA

Deoksyribonukleinsyre (DNA) er menneskets arvemateriale, og er bygget opp av basene adenin (A), cytosin (C), tymin (T) og guanin (G). DNA er organisert i ulike pakker, gener, som oversettes til proteiner inne i kroppens celler. Endringer av sekvensen eller rekkefølgen av basene i et gen kan forårsake feil i proteinene. Disse feilene kan gi unormal aktivitet eller feil i samspillet med andre proteiner og sykdom kan oppstå som et resultat av dette.

Metode for å fastslå rekkefølgen av byggesteinene (A, T, C og G) i DNA-molekyler.

DNA/gen-sekvensering

Metode for å fastslå rekkefølgen av byggesteinene (A, T, C og G) i DNA-molekyler.

Gen

En del av arvestoffet (DNA) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein (eller et aktivt RNA-molekyl) skal bygges opp og uttrykkes (se DNA). Mennesker har trolig rundt 25.000 gener.

Genom

Den genetiske informasjonen som karakteriserer en art. Alt arvestoffet (DNA) i en cellekjerne utgjør et genom. Det menneskelige genomet er bygget opp av om lag 3 milliarder baser.

Genpanel

Et genpanel er et forhåndsdefinert utvalg av gener som kan analyseres i en diagnostisk undersøkelse.

Gentesting

Undersøkelse av en persons arvestoff (DNA) for å identifisere variasjon i et gen eller en gensekvens. Brukes som regel til å diagnostisere sykdom, eller til å anslå risiko for fremtidig genetisk sykdom, men kan også gi informasjon om andre arvelige egenskaper.

Immunterapi

En medisinsk behandling hvor kroppens immunceller stimuleres til å bekjempe sykdom, for eksempel ved å angripe kreftceller.

Metodevurdering

En systematisk vurdering av forskning om effekt og sikkerhet av tiltak for forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering eller organisering av helsetjenester. En metodevurdering synliggjør også konsekvenser ved beslutninger, ved å vurdere økonomiske, etiske, sosiale, organisatoriske eller juridiske konsekvenser. Det engelske begrepet er health technology assessment (HTA).

Variant

Begrepet «variant» brukes til å beskrive et individs utgave av et gen eller andre deler av et individs genom.