Persontilpasset behandling på 1-2-3
Persontilpasset medisin flytter behandlingen fra «one size fits all» til skreddersøm for hver en av oss. Skreddersømmen er basert på inngående biologisk kunnskap om den enkelte pasient, kombinert med moderne digitale muligheter - stordata og kunstig intelligens.
Ved å kombinere data fra blant annet genetiske tester, blodprøver og røntgen med bruk av moderne teknologi som stordataanalyser og kunstig intelligens, blir det mulig å finne sammenhenger og mønstre som ikke er synlige for mennesker. Teknologien lager hypoteser og trekker konklusjoner, og kan komme med forslag til diagnoser og behandlinger.
Hvert år får 35.000 nordmenn kreft. Sykdommen tar flest liv i Norge, og antall krefttilfeller vil fortsette å øke frem mot 2025.
Persontilpasset medisin gir helt nye muligheter for å stille presis diagnose og skreddersy behandlingen til den enkelte. Det betyr at vi som pasienter kan slippe behandling som ikke virker og få rett behandling med en gang. Det kan redusere liggetid på sykehus. Det kan få oss raskere tilbake i arbeid. Det kan forlenge liv og gi færre seneffekter. Noen sykdommer som til nå har hatt dødelig utfall kan kureres.
Hva må til?
Roche peker i sin rapport på flere hinder som må overvinnes før helsetjenesten er klar til å ta ut potensialet som ligger i persontilpasset medisin.
Evne til å håndtere store mengder sensitive data er en hovedutfordring. Vi mangler gode systemer for innsamling og behandling av data. Vi mangler overordnede systemer for prioritering som tar inn over seg behandling av enkeltpasienter eller små grupper pasienter. Og vi mangler robuste helhetlige systemer for finansiering. Dernest mangler vi kompetanse og utstyr. Vi trenger mer helhetlig organisering, mer forskning og tettere samarbeid mellom forskning og klinikk for å forstå hvilke pasienter som kan ha nytte av de ulike behandlingene.
