Dersom du hoster er det kanskje ikke så rart. Å hoste er tross alt en av de mest vanlige helseplagene i verden. Listen over årsaker til hoste er uendelig lang. Det kan dreie seg om alt fra astma og allergier til lungekreft, eller en smittsom infeksjon. Hvis man har en smittsom infeksjon er det viktig å finne årsaken. Både for å gi riktig behandling, men også for å forstå hvor smittsom infeksjonen er og hvordan den spres videre til andre mennesker.

 

I Kina startet COVID-19-utbruddet med hoste som ett av de mest fremtredende symptomene, men viruset som var årsaken til hosten hadde man aldri før sett hos et menneske.

Laboratorietestene som man hadde tilgjengelig kunne ikke identifisere viruset, og dermed måtte man prøve å gjette seg til hvilken behandling som kunne forskrives og hvilke forebyggende tiltak som burde tas. Helsemyndighetene var ikke sikre på hvor og hvordan viruset hadde oppstått. 

Nærmere undersøkelser slo til slutt fast at sykdommen var en ny stamme av koronavirus – en stor virusfamilie som forårsaker sykdommer som spenner fra forkjølelse til mer alvorlige sykdommer som MERS-CoV (Middle East Respiratory Syndrome) og SARS-CoV (Severe Acute Respiratory Syndrome). 

Coronavirus er zoonoser, det vil si at de også kan smitte fra dyr til mennesker.

Fra første utbrudd til en global pandemi

Ettersom COVID-19 var forårsaket av et nytt virus, var det ingen kunnskap om nøyaktig hvor raskt sykdommen kunne spre seg eller hvor alvorlig den kunne være for dem som ble smittet. 

Da utbruddet ble større, ble også det dødelige potensialet mer tydelig, og mangelen på effektiv behandling av viruset gjorde at isolasjon ble den vanligste metoden for å begrense spredning. 

Tiltaket hjalp, men det stoppet ikke COVID-19 fra å spre seg fra by til by, deretter region til region og til slutt fra land til land. 

Dette nye koronavirusutbruddet har berørt mennesker over hele verden, og har blitt klassifisert som en pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO). Antall tilfeller fortsetter å øke, og viruset finnes nå på alle kontinenter unntatt Antarktis.  

Mens viruset er dødelig for noen, vil de fleste som blir smittet trolig få milde luftveissymptomer som vil gå over av seg selv. Andre vil få mer alvorlig sykdom med blant annet lungebetennelse og pustebesvær. COVID-19 kan ramme mennesker i alle aldre, men mye tyder på at to grupper har en høyere risiko for å få alvorlige symptomer: eldre mennesker og personer med underliggende kronisk sykdom. WHO understreker at alle burde beskytte seg selv, slik at man også beskytter andre.  

Forekomsten av COVID-19 er nå høyere utenfor Kina, det landet der pandemien startet, hvilket vil si at minimering av sykdommens rekkevidde og innvirkning har blitt et kappløp mot tiden.  I Europa er det Italia som hittil har hatt det største antallet med bekreftede tilfeller og dødsfall forårsaket av COVID-19.

Å holde COVID-19 i sjakk

God tilgang til pålitelig COVID-19-testing er avgjørende for å identifisere nøyaktig hvem som har blitt smittet av sykdommen.

 

Alle land må jobbe for å stoppe smitten og forhindre spredningen av COVID-19, enten de ikke har noen tilfeller av viruset ennå, kun opplever sporadiske tilfeller av sykdommen eller ser klynger og smitte i lokalsamfunnet, sa doktor Tedros Adhanom Ghebreyesus, direktør for WHO.

Medisinske forskere og helsemyndigheter har samarbeidet tett for å sikre at tester har blitt utviklet og blitt gjort tilgjengelige for så mange mennesker i så mange land som mulig. Etter hvert som helsepersonell og myndigheter får mer kunnskap om COVID-19 vil vi få erfaringer som kan bli viktige ved fremtidige sykdomsutbrudd.

Infeksjonssykdommer respekterer ikke landegrenser – derfor er det så viktig at vi alle samarbeider om å forstå, begrense og behandle utbrudd.

COVID-19 i Norge

Du kan finne oppdatert informasjon og konkrete råd om det nye koronaviruset på nettsidene til Folkehelseinstituttet.no og Helsenorge.no.

Folkehelseinstituttet har kommet med noen råd som alle bør følge for å begrense smitte. Gode hostevaner og god håndhygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også de som er forårsaket av koronaviruset og kan føre til COVID-19-sykdom. 

  • Papirlommetørkle foran munn og nese beskytter andre når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.
  • Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  • Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.

 

Referanser

  1. World Health Organization. Health Topics: Coronavirus. [Internet; cited 2020 Mar 12].
    Available from: https://www.who.int/health-topics/coronavirus
  2. World Health Organization. Novel Coronavirus (COVID-19) Situation. [Internet; cited 2020 Mar 12].
    Available from: https://experience.arcgis.com/experience/685d0ace521648f8a5beeeee1b9125cd
  3. World Health Organization. Situation Report - 51: Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) [Internet; updated 2020 Mar 11].
    Available from: https://www.who.int/docs/default-source/coronaviruse/situation-reports/20200311-sitrep-51-covid-19.pdf?sfvrsn=1ba62e57_6
  4. World Health Organization. Mission Briefing on COVID-19: WHO Director-General’s Opening Remarks. [Internet; cited 2020 Mar 12]. Available from: https://www.who.int/dg/speeches/detail/who-director-general-s-opening-remarks-at-the-mission-briefing-on-covid-19---12-march-2020

 

M-NO-00000016