Brystkreft er den vanligste krefttypen blant kvinner både i Norge og på verdensbasis. I 2020 ble det rapportert 3424 nye tilfeller av brystkreft hos kvinner i Norge, og omtrent 600 kvinner dør av brystkreft i Norge hvert år. På verdensbasis blir omtrent 2 millioner nye tilfeller diagnostisert og over 600 000 kvinner dør av sykdommen hvert år. Dette betyr at en kvinne diagnostiseres med brystkreft et sted i verden hvert 15. sekund og mer enn fem kvinner dør av brystkreft hvert femte minutt over hele verden.

kvinner får brystkreft hvert år i Norge

har HER2-positiv brystkreft

Vil du vite mer om brystkreft og hva som skjer når man får påvist sykdommen?
Se vår informasjonsvideo som er gjort i samarbeid med  og professor emeritus Erik Wist.


Det finnes flere typer brystkreft, som kan klassifiseres basert på proteiner (kjent som reseptorer) som finnes på overflaten av kreftcellene. Disse proteinene spiller en viktig rolle i utviklingen av svulster ved å signalere til cellene at de skal vokse og dele seg.

Hver type brystkreft blir identifisert ved tilstedeværelse eller fravær av tre reseptorer funnet på overflaten av celler: østrogenreseptor (ER), progesteronreseptor (PR) og Human Epidermal Growth Factor Receptor 2 (HER2)4. Ved diagnostisering, kan en pasients svulst bekreftes som positiv eller negativ for én eller flere av disse reseptorene.

Hormonreseptor (HR)-positiv brystkreft Hormonreseptor-positiv brystkreft er den vanligste typen brystkreft, og står på verdensbasis for ca. 80% av tilfellene. Brystkreft anses som hormonreseptor-positiv når kreftcellene produserer unormale mengder av reseptorer for hormonene, østrogen og/eller progesteron. Ettersom disse hormonene sender signaler til celler om å vokse og dele seg, kan for mange reseptorer føre til ukontrollert vekst og dannelse av en tumor. De hormonreseptor-positive brystkreftene blir ofte behandlet med medisiner, kjent som hormonterapier, som blokkerer aktiviteten til ER og/eller PR, eller som reduserer hormonnivåene.

HER2-positiv brystkreft er definert ved kreftceller som overproduserer HER2-proteinet. I Norge blir ca. 13% av alle brystkreftpasienter diagnostisert med HER2-positiv brystkreft. Denne typen brystkreft kan være spesielt aggressiv. Hvis den blir ubehandlet, er den forbundet med raskere sykdomsprogresjon og dårligere sjanser for overlevelse sammenlignet med HER2-negativ sykdom (dvs. brystkreftceller som utrykker normale mengder av HER2-proteinet). I dag finnes behandlinger som er spesifikt målrettet mot HER2 og blokkerer signaler som forårsaker at kreftceller vokser og deler seg. HER2-positive svulster kan også være HR-positive.

Trippel negativ brystkreft (TNBC) utgjør rundt 10-20% av alle tilfellene av brystkreft. Det er en type brystkreft som enten mangler eller ikke over-utrykker østrogen-, progesteronreseptorer og HER2 proteinet. Østrogen har ikke direkte påvirkning på kreftcellenes vekst og mekanismene som driver denne typen kreft er derfor stort sett ukjente. Pasienter kan ha effekt av cellegift, og det finnes målrettede behandlingsalternativer.

Det er viktig å vite hvilken type brystkreft en pasient har, for selv om noen behandlinger som kirurgi og strålebehandling kan være like på tvers av forskjellige typer brystkreft, vil medikamentelle behandlinger avvike mellom brystkrefttyper. Muligheten til å kunne diagnostisere forskjellige undertyper av brystkreft har ført til svært effektive personaltilpassede behandlinger.

Når pasientene blir diagnostisert, vil de bli fortalt ‘stadiet’ av deres brystkreft. Dette indikerer hvor stor den er og om den har spredt seg til andre steder i kroppen utover brystet. Hvilket stadium kreften er i er viktig fordi det hjelper kreftspesialister til å bestemme det beste behandlingsforløpet for en pasient. Generelt, jo høyere stadium kreften har, desto vanskeligere er det å behandle den og desto dårligere er prognosen. Fem-års relativ overlevelse i årene 2016-2020 for brystkreft var 92.1%. Derimot var fem-års relativ overlevelse kun 33.9% i samme periode for pasienter med fjernspredning.

De fleste tilfeller av brystkreft er diagnostisert på et tidlig tidspunkt, før kreften har spredt til andre organer. Behandling av brystkreft på dette tidlige stadiet vil i de fleste tilfeller kurere pasienten. Behandling av tidlig brystkreft er omfattende og kan innebære behandling før og etter operasjon for å fjerne kreftcellene og forhindre at de kommer tilbake.

Dessverre får noen pasienter først diagnosen ved et avansert sykdomsstadium (metastatisk sykdom), eller pasienter opplever tilbakefall av sin tidlige brystkreft. For pasienter som opplever at kreften har spredd seg til andre deler av kroppen, som for eksempel hjerne eller lever, er det ikke lenger mulig å bli kurert for sykdommen. Målet med behandlingen for pasienter med metastatisk brystkreft er å forlenge livet så mye som mulig, samtidig som man prøver å holde livskvalitet så bra som mulig ved å håndtere symptomer og bivirkninger til behandlingen.

Referanser

  1. Kreftregisteret.no; 

  2. Nasjonalt handlingsprogram Brystkreft;

  3. Ferlay J, Colombet M, Soerjomataram I, Mathers C, Parkin DM, Piñeros M, et al. Estimating the global cancer incidence and mortality in 2018: GLOBOCAN sources and methods. International Journal of Cancer. 2019;144(8):1941-53.

  4. Slamon D, Eiermann W, Robert N, Pienkowski T, Martin M, Press M, et al. Adjuvant Trastuzumab in HER2-Positive Breast Cancer. New England Journal of Medicine. 2011;365(14):1273-83.

  5. Boyle P. Triple-negative breast cancer: epidemiological considerations and recommendations. Annals of Oncology. 2012;23(suppl_6):vi7-vi12.

  6. Foulkes WD, Smith IE, Reis-Filho JS. Triple-Negative Breast Cancer. New England Journal of Medicine. 2010;363(20):1938-48.

  7. Waks AG, Winer EP. Breast Cancer Treatment: A Review JAMA. 2019;321(3):288-300.

M-NO-00000059