skip to the content

Tarmkreft

16/02/2009

Likhetene mellom tykk- og endetarmskreft er veldig store, derfor anvender man fellesbetegnelsen kolorektalcancer. Kolorektalcancer er den hyppigste kreftformen fordelt på begge kjønn, der nærmere 3500 personer rammes hvert år i Norge.

Kreft i tykk- og endetarm rammer oftest de eldste aldersgruppene. Om lag halvparten er over 70 år når de rammes. Sykdommen er like vanlig hos menn som hos kvinner. Man mener at hyppigheten av denne kreftformen finner sin årsak i faktorer som kost og miljø, men det finnes enda ikke tilstekkelig kunnskap for å fastslå dette. Kost uten fiber og med høyt innhold av fett kan mulig fremme utviklingen av sykdommen. Andre faktorer kan være kronisk betennelse i tykktarm og polypper i tarmen. Enkelte familier har også familiær disposisjon for tarmkreft.

Symptomer på tarmkreft
Symptomene på kreft i tykk- og endetarm kan være av meget diffus karakter, og er avhengig av hvor man er i forløpet. Ofte opplever man tretthet og vekttap. Avhengig av hvor kreftsvulsten sitter i tarmen kan avføringsmønsteret være endret, eksempelvis kan man se forstoppelse hos noen, mens andre kan ha hyppigere avføring og diaré. Det kan være blod eller slim i avføringen, og man kan oppleve smerter.

Undersøkelse
En diagnose stilles ved å sammenholde den informasjonen som pasienten bringer frem og resultater av spesialundersøkelser på sykehus. De vanligste undersøkelsene er rektoskopi, kolonoskopi og røntgen. I siste instans stilles diagnosen ved at patologen undersøker en vevsprøve tatt fra svulsten i tarmen. Jo tidligere man oppdager kreften jo bedre er diagnosen.

Behandling av tarmkreft
Den viktigste behandling er operasjon. Har sykdommen en risiko for å spre seg til andre organer eller har allerede gjort det, kan man ha nytte av cellegift etter operasjonen. Hos enkelte pasienter med endetarmskreft kan også stråleterapi ha effekt.

I de siste årene har det skjedd en veldig forbedring i behandling av kolorektalcancer, og i dag finnes det flere forskjellige behandlingsmuligheter. I tillegg har det kommet nye målrettede medikamenter som jobber sammen med cellegiften for å forbedre og forlenge pasientens liv. Disse nye medikamentene angriper helt sentral prosesser i kreftutviklingen, som for eksempel å redusere kreftcellenes næringstilgang og dens mulighet til å spre seg til andre organer.