Roche i Norge

Generelt spiser vi for mye sukker og sukkerholdig mat i Norge i dag. Ved å benytte kunstige søtningsstoffer er det mulig å redusere på sukkerinntaket. Fordelene ved de fleste søtningsstoffene som er godkjente i Norge, er at de ikke påvirker tannhelsen eller blodsukkeret. Vi vet imidlertid ikke nok om hvordan kunstige søtningsstoffer påvirker sultfølelsen vår.

Kunstige søtningsstoffer deles inn i to hovedgrupper. Sukkeralkoholer, som for eksempel xylitol og mannitol, inneholder kalorier, mens de såkalte intense søtningsstoffene cyklamat, acesulfam K, aspartam og sakkarin er kalorifrie (praktisk talt). Disse har en intens søtsmak og kan være opptil flere hundre ganger søtere enn vanlig sukker.

Er kunstige søtningsstoffer trygge?
Alle de kunstige søtningsstoffene cyklamat, acesulfam K, aspartam og sakkarin har en ADI-verdi. ADI står for Akseptabelt Daglig Inntak, og er den mengden av et tilsetningsstoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADI uttrykkes som mengde tilsetningsstoff per kg kroppsvekt per dag. ADI-verdien er fastsatt av EUs ekspertkomitè, Scientific Committee on Food (SCF).

Som du ser under, skal det en del til for å overstige ADI-verdien, så et normalt inntak er helt ok for for voksne. Man anbefaler imidlertid ikke kunstige søtningsstoffer til barn under tre år.

Hvor mye kan man innta av forskjellige matvarer uten å overstige ADI for de kunstige søtningsstoffene?  

Uten å overstige ADI for cyklamat kan en person på 60 kg spise/drikke per dag:
Ca 2 l lettsaft, eller
Bordsøtningsmidler(Natreen/Suketter):
12 tabletter, eller
10,5 ts strø, eller
¾ kork flytende.

Uten å overstige ADI for acesulfam K kan en person på 60 kg spise/drikke per dag:
4,8 l lettbrus, eller
4,2 l lettsaft.

Uten å overstige ADI for aspartam kan en person på 60 kg spise/drikke per dag:
5,7 l brus, eller
8,7 l saft.

Uten å overstige ADI for sakkarin kan en person på 60 kg spise/drikke per dag:
9 l lettsaft, eller
Bordsøtningsmiddel (Natreen/Suketter):
120 tabletter, eller
87 ts strø, eller
7,5 kork flytende.

Øker kunstige søtningsstoffer sultfølelsen?
Noen studier antyder at mye lettbrus og/eller lettsaft mellom måltidene øker sultfølelsen. Andre studier viser ikke dette. Det kan være lurt at du kjenner på din egen kropp om du synes du blir mer sulten av å drikke lettbrus eller lettsaft. Husk at vann er den aller sunneste tørstedrikk! Putt gjerne noen dråper sitron eller lime i for å få en friskere smak på vannet. Lettbrus eller lettsaft er ok innimellom når du har veldig lyst på noe søtt.

Kan man få hull i tennene av lettbrus/lettsaft?
Ja, det kan man! Lettbrus og lettsaft er surt og tærer derfor på tannemaljen. Sukret brus/saft inneholder imidlertid både mye sukker samtidig som det er surt. For tannhelsen er det uten tvil best å bruke vann som tørstedrikk.

Smaken er som baken…
Mange matvarer som vi kjøper eller lager er veldig søte, og ofte kan sukkermengden reduseres og resultatet likevel bli bra. Produktene på markedet innholder forskjellige søtningsstoffer, noe som gir dem forskjellig bruksområde og smak. Tablett/sukett er til kaffe/te, strø til grøt og frokostblanding, flytende til frukt/bær/kaker. På markedet er det nå kommet nye strøtyper som tåler steking og baking og kan erstatte hele sukkermengden. Når du skal bake, kan det være lurt å tilsette 1-2 ss i egg-/smørblandingen for ønsket konsistens og så til slutt tilsette søtningsstoff. Aspartam tåler dårlig oppvarming over tid og mister søtheten sin.

Fruktose
Finnes naturlig i frukt og selges som alternativ til kunstige søtningsstoffer. Fruktoser er nesten dobbelt så søtt som sukker, men denne forskjellen forsvinner under oppvarming. Fruktose inneholder liker mye kalorier som sukker, og skal du ned i vekt bør du derfor velge kunstige søtningsstoffer uten energi. Du bør ikke spise mer enn 30 gram fruktose per dag (tilsvarer ca 3 ss).

Sukkeralkoholer
Sukkeralkoholene har navn som slutter på –ol ( xylitol, sorbitol, maltitol) som du sikker kjenner igjen fra dropsesker og tyggispakker. I små mengder gir disse produktene ikke utslag på blodsukkeret. Høyt inntak gir ubehag i tarmen. Skal du ned i vekt og bruker litt tyggis og pastiller for å ha noe å søtt, går det som regel helt fint.

Sukralose
Sukralose brukes som kunstig søtningsstoff i Cola light og er søtningsstoffet i Splenda og Fribol. Sukralose inneholder ikke energi og kan være et godt valg for deg som skal ned i vekt. Sukralose gir heller ingen blodsukkerstigning. Produktene Splenda og Fribol inneholder også fyllstoff i tillegg til sukralosen, henholdsvis maltodekstrin og polydekstrose. Maltodekstrin er en stivelse og vil derfor gi energi med påfølgende blodsukkerstigning. Polydekstrose har liten innvirkning på blodsukkeret, men gir noe energi. Den mengden som brukes i en kakeoppskrift vil ikke gi blodsukkerstigning av betydning.
Når du bruker Fribol bakemiddel, kan du reduserer på mengde margarin/olje i oppskriftene når du baker.