Roche i Norge

Spørsmål og svar:

• Fugleinfluensa og pandemi brukes om hverandre, hva betyr begrepene?
  "Fugleinfluensa" er betegnelsen på influensasykdom hos fugler, f eks høns. I sjeldne tilfeller kan fugleinfluensaen smitte fra fugl til menneske.
  "Pandemi" er betegnelsen på en verdensomspennende epidemi hos mennesker. Med "epidemi" forstår en oftest en økt forekomst av en sykdom, gjerne en infeksjonssykdom, i et geografisk område.
• Det snakkes om at fugleinfluensavirus må muteres med et menneskeinfluensavirus for å utvikle viruset som skaper pandemi, hvordan skjer dette?
  Uttrykket ”muteres med” er misvisende. Endringene fra fugleinfluensavirus til et menneskeinfluensavirus kan skje på to måter: Den ene er at fuglevirus endrer seg litt etter litt gjennom små mutasjoner i arvestoffet og dermed langsomt kan tilpasse seg menneske. Den andre ved at arvestoff fra to virus blandes slik at et helt nytt virus oppstår. Det siste kan skje ved at et menneske eller gris samtidig smittes med et fuglevirus og et menneskevirus, og hvor det så kan oppstå levedyktige kombinasjonsvirus med helt nye egenskaper. Det mest sannsynlige hvis dette hender, er at en slik endring i smitteegenskapene også vil føre til endringer i andre egenskaper. Altså et snillere virus, men med evne til å smitte effektivt mellom mennesker.
• Når kan en pandemi komme til Norge?
  Det vet vi ikke. Grunnen til den økte aktiviteten internasjonalt nå, er frykten for at utbruddet av fugleinfluensa også skal føre til et utbrudd hos mennesker.
• Hvor farlig er en pandemi?
  Det vet vi heller ikke. Det som kjennertegner en pandemi er at viruset er nytt, slik at ingen mennesker er immune og mange flere enn ved vanlig influensa kan bli smittet. Ved de siste to pandemiene så vi en tredobling av dødeligheten i forhold til en vanlig influensasesong. Det er nok det mest sannsynlige også ved en fremtidig pandemi.
• Hvor mange mennesker vil bli syke i Norge?
  Ut fra de tidligere pandemiene, må vi være forberedt på at 25 – 30 % av befolkningen kan bli smittet i ”første bølge” av en pandemi (altså mellom 1 og 1,5 mill mennesker).
• Hvor mange vil dø i Norge?
  Det kan vi ikke vite (se ovenfor om farlighet). Ved en pandemi som Asiasyken og Hong Kong-syken regner vi med en overdødelighet på ca 3 000 personer. Spanskesyken var en meget uvanlig pandemi med enda høyere dødelighet. En ny pandemi som likner denne, vil bety at mellom 20 000 og 30 000 vil kunne dø i verste fall. Det mest sannsynlige vil være et lavere tall fordi vi i dag har bedre helsetilstand og behandlingsmuligheter.
• Hvor lenge vil en pandemi vare?
  Det kan ingen si på forhånd. Men det mest sannsynlige er at den vil oppføre seg omtrent som annen influensa. I så fall vil en ”bølge” vare to – tre måneder. Men vi må regne med at viruset kommer igjen etter et halvt til ett år, og i løpet av et par år kanskje går inn som det viruset som gir den vanlige, årvisse influensaen. Innen den tid vil mange ha truffet smitten før og opparbeidet immunitet, slik at forskjellen på denne influensaen og de vi har i dag blir mindre.
• Har Norge en plan for å håndtere en pandemi?
  Ja, Norge har en detaljert plan. Den revideres fortløpende for å tilpasse den siste utviklingen og  WHO s planverk. 
• Hva slags medisin kan jeg ta hvis jeg blir syk?
  Norge har kjøpt inn 1,4 millioner brukerkurer av et antiviralt legemiddel som primært skal brukes til å behandle de som blir syke. Medisinen ligger på et nasjonalt beredskapslager.
• Hva er forskjellen på antiviralt legemiddel og vaksine?
  Antivirale legemidler er medisiner som virker mot influensa og kan virke forebyggende hvis man tar den hver dag eller den kan brukes i behandling for å redusere sykdomsaktiviteten i kroppen. Vaksine er noe man tar på forhånd for å stimulere immunapparatet så man ikke blir syk når man smittes.
• Hvorfor kan vi ikke forberede oss på pandemi og lage vaksine til hele befolkningen med en gang?
  Fordi vi ikke vet hvordan det virus som gir en pandemi vil se ut før det bryter ut.

 

Kilde: Norsk Folkehelseinstitutt

Nyttige linker: