Roche i Norge

Kolesterol er en livsviktig del av alle celler. Det kan lages av nesten alle cellene i kroppen, men det meste av kolesterolproduksjonene skjer i lever og tarm. Når kolesterolet blir høyt, er det større sjanse for at det legger seg på innsiden av blodårene og gjør dem stive og trange. Hvis de blir tettet igjen, kan man få hjerteinfarkt, hjerneslag og/eller blodpropp.

Risikoverdier:

> 8 mmoL/L	Betydelig forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom
7- 8 mmol/L	Forhøyet riskiko for hjerte- og karsykdom
6- 7 mmol/L	Noe forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom
5- 6 mmol/L	Bra
< 5 mmol/l	Ideelt

Referanseverdiene som brukes på laboratorier i Norge er ikke helt lik disse. Selv om du ligger innenfor referanseverdiene som laboratoriene bruker, kan risikoen være økt. (Referanseverdiene som laboratoriene bruker ser du nederst på siden

Når en kolesterolverdi vurderes, bør man også se på HDL-kolesterolet («det gode kolesterolet»), LDL- kolesterolet («det dårlige kolesterolet») og triglyseridene (fettstoffer i blodet). Disse verdiene må ses i en sammenheng med hverandre. Det er verre å ha høyt LDL-kolesterol når HDL- kolesterolet er lavt enn når HDL også er høyt. I tillegg spiller andre faktorer som familehistorie, røyking, kosthold, vekt, midjemål, stress og fysisk aktivitet også inn på risikoprofilen.

Generelt sett er det viktig for mennesker med høyt kolesterol å være fysisk aktive, spise sunt, ikke røyke, redusere vekten hvis man er overvektig, unngå negativt stress og ta vare på seg selv. Vi anbefaler at man er fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag utover normal daglig aktivitet. Fysisk aktivitet kan være med på å øke HDL- kolesterolet!

Det viktigste å redusere inntaket av hvis du har forhøyede kolesterolverdier er mettet fett og transfett. Det er disse to faktorene som øker kolesterolet mest. I tillegg bør du unngå kokekaffe og heller holde seg til filter- og frysetørket kaffe. Dette fordi det er noen fettstoffer i kokekaffe som øker kolesterolet.

Mettet fett finner man i dyrefett; i fete kjøttprodukter og i fete meieriprodukter. Transfett dannes i vommen på drøvtyggere. Derfor finner man en del i melk- og kjøttprodukter. I tillegg dannes det transfettsyrer ved herding av flerumettet fett. Margarinindustrien bruker ikke transfett lenger. Norske bakere bruker det i mye mindre grad enn før. Likevel finnes transfett i en del importerte bakervarer som kaker, kjeks ol. Det finnes også i en del frityrstekte matvarer som f.eks pommes frites. 

Hvis du har høyt kolesterol, er det lurt å spise:  

• Mye grønnsaker og bær (> 3 porsjoner per dag)
• Frukt (2 per dag)
• Mye belgvekster (bønner, linser, erter)
• Fisk (> 2-3 porsjoner per uke), evt. tran e.l. 
• Magre meieriprodukter
• Enumettet fett fra rapsolje, olivenolje og myk margarin fremfor mettet fett fra smør og hard margarin, men alt fett i moderate mengder
• Grove kornprodukter fremfor fine (gjerne med hele korn/frø)

Hvis du overvektig, er det lurt å redusere vekten med 5-15 % av startvekt (Hvis du f.eks. veier 100 kg, vil det si at det vil være gunstig for deg å redusere vekten med 5-15 kg.) Det er spesielt viktig å redusere vekten hvis du har mye fett rundt magen. Øverst til venstre på siden kan du sjekke din vekt og ditt midjemål i forhold til hva som er anbefales av Verdens helseorganisasjon.

Kolesterol og referanseverdier: (Fürst)  

LDL- kolesterol

< 30 år	1,2- 4,3 mmol/L
30- 49 år	1,4- 4,7 mmol/L
>/= 50 år	2,0- 5,3 mmol/L

Menn	0,8- 2,1 mmol/L
Kvinner	1,0- 2,7 mmol/L
Triglyserider	< 2,6 mmol/L

< 30 år	2,9- 6,1 mmol/L
30- 49 år	3,3- 6,9 mmol/ L
>/= 50 år	3,9- 7,8 mmol/ L