Roche i Norge

Kambodsja

 

Forekomsten av HIV blant voksne i Kambodsja er anslått til å være den høyeste i Asia (AIDS epidemic update, UNAIDS, December 2002). Selv med det økende antallet tilfeller, er tilgangen til medisinsk behandling for de smittede svært begrenset.

 

Å behandle HIV er ikke som å administrere smertestillende medisiner eller vaksiner. HIV/AIDS kan ikke helbredes. HIV behandling varer livet ut, og fordrer en infrastruktur med et fungerende helsesystem.

Tre partnere, the Cambodian Ministry of Health, the National Centre in HIV Epidemology and Clinical Research ved University of New South Wales, Australia samt Roche – lanserte i fellesskap the Cambodia Treatment Access Project (CTAP) i 2003. Prosjektet har som mål å øke tilgangen til bærekraftig HIV omsorg, inkludert tilgang til antiretroviral behandling, i Kambodsja. Prosjektet støttes av Roche gjennom økonomiske midler, HIV/AIDS medisiner og HIV tester (for å måle virusmengden i blodet) og retter seg spesielt mot å øke tilgangen til HIV behandling, ledelse av lokal forskning samt opplæring av helsepersonell.

Prosjektet vil blant inneholde å bygge en klinikk, drive pasientrådgivning, screening, bygge ut laboratorietjenester for diagnostikk og oppfølging av pasientene, pleie av AIDS pasienter på sykehus, forebyggende behandling av infeksjoner samt HIV/AIDS behandling. Prosjektet er lokalisert i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh samt i en by i et annet distrikt.

 

Malawi

 

Malawi har 12 millioner innbyggere. Av dem er 1. million mennesker smittet av HIV.

I Malawi dør i gjennomsnitt 139 mennesker av AIDS hver dag. Majoriteten av disse tilhører den såkalte produktive aldersgruppen – mellom 15 og 49. 

Flesteparten av de som blir syke har ingen tilgang til medisinsk behandling. I følge FN er Malawi definert som et av verdens minst utviklede land, og antallet foreldreløse barn er anslått til 500 000. Dette tilsvarer nesten 5 % av befolkningen. Barn som vokser opp uten foreldre og uten noen til å ta vare på seg, er et lett bytte for kriminalitet og barneprostitusjon.

Gjennom Roche Childrens Walk har Rocheansatte gjennom en årrekke samlet inn penger til barn i Malawi. Pengene tilfaller barn som er blitt foreldreløse som følge av HIV/AIDS i Malawi. Malawi er et stabilt og fredelig land, men det er også et av verdens fattigste, hvor folk lever av mindre enn en halv US Dollar pr. dag. Dette er viktige faktorer å forholde seg til når formålet er å starte opp bærekraftige prosjekter i et langtidsperspektiv, slik at vi kan oppfylle vårt ønske om å skape virkelig forandring.

 

 Pengene som samles inn av Rocheansatte verden over administreres av European Coalition of Positive People (ECPP). Organisasjonen er drevet av mennesker som har tilbragt store deler av livet i Afrika og som kjenner de lokale forholdene i Malawi godt. ECPP arbeider med flere prosjekter i Malawi. Alle prosjektene har som felles mål å forbedre livet til foreldreløse barn. ECPP fokuserer på å bygge dagsentre hvor man kan møte flere av barnas behov, som et trygt miljø, tilgang til mat, utdeling av klær og bøker samt mulighet for undervisning. Samtidig skal barna bli boende i sitt vante miljø. 

 

Målet for sentrene er å holde barna unna gatene og å tilby håp om en bedre fremtid. Sentrene bygges opp etter en modell hvor man legger til rette for en bærekraftig utvikling ved å utdanne lokale ledere og landsbybeboere til selv å drive sentrene. De foreldreløse barna kan fortsette å bo i sitt vante miljø, samtidig som de tilbys beskyttelse, sikkerhet og mat. De eldre barna lærer også håndverk som skreddersøm slik at de lettere kan skaffe seg arbeid i fremtiden. De lærer bla å sy skoleuniformer både til de yngre barna og for salg, noe som genererer en viss inntekt. Barn i barneskolealder kan ikke gå på de offentlige skolene uten uniform, noe som i seg selv er utslagsgivende for at mange barn ikke får skolegang. Et fond er også blitt etablert for å dekke skolepenger for de barna som ønsker å fortsette studiene utover barneskolenivå.

 

Aktiviteten ved sentrene overvåkes nøye for å sikre at ressursene brukes riktig og for å sikre at pengene når frem til de barna de er tiltenkt og ikke blir misbrukt eller stjålet underveis. Ansvarshavende i de ulike landsbyene må bekrefte at barna virkelig er uten foreldre. Transport av mat må også følges nøye opp i et utviklingsland hvor offentlig transport er ikke-eksisterende og systemer for leie av kjøretøy ikke er til å stole på.