Roche i Norge

Genotypen påvirker ikke hvor raskt leveren blir skadet som følge av smitten, men den bestemmer hvordan behandlingen av sykdommen bør være. Derfor må behandlende lege ha kjennskap til hvilken genotype pasientene har. Genotypen identifiseres gjennom en blodprøve.

Nedenfor finnes en oversikt over de ulike genotypene:

Hvordan smittes hepatitt C?

Det er flere måter en person kan bli smittet på. En rekke personer vet ikke hvordan de ble smittet.Vi vet at hepatitt C smitter gjennom infisert blod. De hyppigste kildene er:

              -  Deling av infisert sprøytespiss eller utstyr ved stoffbruk. Dette er den hyppigste smittemåten for hepatitt C.
               -  Sprøyteulykker (f.eks. sykepleiere som setter sprøyter)
               -  Tannlegebehandling
               -  Usterilisert utstyr for tatovering eller piercing

Hvordan unngå å smitte andre?  

Hepatitt C smitter ikke ved nysing, hosting, kyssing, deling av bestikk eller servise, bruk av baderom og toaletter, eller ved andre daglige aktiviteter (WHO Fact Sheet 164, 2000). Smitte kan forhindres ved å:

Hva gjør leveren og hvordan påvirker hepatitt C leveren?

Leveren har følgende viktige funksjoner:

Hvis leveren blir skadet, slutter den å virke som den skal, og man vil begynne å merke endringer i helsen. Skader forårsaket av hepatitt C kan utvikle seg sakte over mange år. Derfor er det veldig viktig å oppdage og behandle sykdommen. Informasjon om behandling gis av lege. 

Hva skjer når man blir smittet med hepatitt C? 

Akutt hepatitt C infeksjon

Den korte perioden (vanligvis ca. 6 måneder) etter at man er blitt smittet, kalles den akutte fasen av sykdommen. Pasienter som har akutt hepatitt C, får sjelden symptomer av sykdommen. Derfor kalles ofte hepatitt C “taus”. Dette betyr ikke at leveren ikke skades. I den akutte fasen blir enkelte (ca. 15-30%) kvitt viruset uten behandling. Det eneste tegnet på at disse har hatt infeksjonen, er at det finnes antistoffer mot hepatitt C viruset i blodet. Tilstedeværelse av antistoffer i blodet betyr ikke at man har sykdommen nå, bare at man har hatt den på et eller annet tidspunkt. En PCR blodprøve viser om man fortsatt har viruset. Dessverre blir de fleste ikke kvitt viruset i den akutte fasen (hvis viruset oppdages i den akutte fasen, kan behandling overveies).

Kronisk hepatitt C 

Hvis viruset fortsatt finnes i blodet og leveren seks måneder etter infeksjon, har man fått kronisk hepatitt C. Det er nå lite sannsynlig at man vil bli kvitt viruset uten behandling (Hoofnagle, 2002, p.S24). I denne fasen kan leveren bli ytterligere skadet. Det er mulig at man kan begynne å få symptomer på sykdommen.

Enkelte med kronisk hepatitt C føler seg trette, {Poynard, 2002, p.297} får konsentrasjonsvansker, føler seg uvel, har muskelsmerter og kløe eller får angst eller depresjoner. {Fontana, 2002, p.405} De aller fleste får ingen symptomer og føler seg friske. Man kan leve i årevis uten symptomer. Til tross for dette, fortsetter viruset å formere seg i leveren. Dette kan føre til betennelse i leveren og økt mengde av ulike leverenzymer (kalt ASAT og ALAT) i blodet. Etter hvert kan leverskaden (kalt fibrose ) bli omfattende, hvilket fører til en tilstand som kalles cirrhose (skrumplever). Ved cirrhose forsvinner levervevet og erstattes av bindevev. Dette kan forstyrre viktige funksjoner i leveren som fordøyelse og fjerning av giftstoffer (toksiner). Ca. 20 % av personer med kronisk hepatitt C utvikler cirrhose. Cirrhose er en alvorlig tilstand som må behandles riktig. {Poynard, 2002} Levertransplantasjon er den eneste behandlingen som finnes for framskreden cirrhose. Ubehandlet kan cirrhose føre til alvorlige komplikasjoner og leverkreft.

Følgende diagram viser utviklingen av kronisk hepatitt C:

Det er stor forskjell fra person til person på hvor raskt leveren blir skadet, så det er vanskelig å forutsi utviklingen hos den enkelte. Noen får bare små endringer i løpet av 20 til 30 år, mens andre utvikler cirrhose etter 10 år eller enda raskere. {Marcellin, 2002, p.S50} Genotypen og mengde av viruset i blodetpåvirker ikke hvor raskt leveren blir skadet. Imidlertid tror eksperter at følgende faktorer kan påvirke hvor raskt en eventuell leverskade utvikles:

Behandling for hepatitt C

Det finnes behandling for hepatitt C. Smittede personer har en god sjanse til å bli helbredet av sykdommen.Kontakt lege for informasjon om behandling.

Det er to mål ved behandling av hepatitt C:

Seksuallivet

Sykdommen kan påvirke seksuallivet. Tretthet, depresjon og utmattelse kan både skyldes hepatitt C og behandlingen. Dette kan føre til nedsatt sexlyst. Partnerens sexlyst kan bli redusert på grunn av bekymringer angående smitte eller fordi partneren kan få en rolle som ”pleier”. Hvis det er vanskelig å løse seksuelle problemer, kan det hjelpe å snakke med en rådgiver.

Seksuell smitterisiko

Risikoen for smitte gjennom samleie er minimal, men ikke null. {Rooney G and Gilson RJC, 1998} {Goldberg D, Cameron S et al, 2001} Risikoen øker ved seksuell aktivitet som fører til blødninger og ved samleie under menstruasjon uten bruk av kondom. Det anbefales at personer med hepatitt C som har flere partnere eller som praktiserer slik sex, bruker kondom for å beskytte seg mot andre seksuelt overførbare sykdommer (f. eks, HIV, herpes, osv.).Det er ikke obligatorisk for par i et langsiktig, monogamt forhold å bruke kondomer.

Andres holdninger

Personer som får beskjed om at de har hepatitt C, reagerer ofte med forskjellige følelser som sjokk, vanntro, sinne eller tristhet. Dette er normalt. I tilegg må man forholde seg til andres holdninger. Noen har ikke lyst til å dele sin diagnose med andre på grunn av fordommer. Det kan være lurt for den smittede å ta en aktiv beslutning om hvem man skal fortelle om sykdommen til og hvem man ikke skal fortelle det til. De fleste vet lite om hepatitt C. Derfor vil man kunne oppdage at ikke alle reagerer som man skulle ønske.

Daglige gjøremål og hepatitt C

Det kan være viktig å foreta noen endringer i de daglige gjøremål. Noen av de viktigste er nevnt nedenfor. 

Når leveren ikke fungerer som den skal, kan det være vanskeligere enn vanlig å fordøye mat. Men det er viktigere enn noensinne at kroppen får ernæring når man er syk. Nedsatt stemningsleie og angst kan påvirke matlysten på en negativ måte. Det anbefales ingen spesiell kost for personer med hepatitt C, men mattallerkenen nedenfor viser noen matvarer som kroppen har godt av og som bør inngå i den daglige kosten. Det er også viktig å unngå for mye søtsaker, sukkerholdige leskedrikker og snacks som ikke tilfører kroppen nyttige næringsstoffer. Det er viktig å få i seg nok drikke. Naturlige fruktsafter som eple og tranebær kan gi mer næring og energi enn vann. Unngå fruktsafter med mye sukker.

Alkohol har uten tvil negativ virkning på skadet lever. Regelen er at alkohol bør unngås totalt.Røyking har også sannsynligvis en ugunstig effekt på leveren.

Aktiviteter som å gå en tur, svømme og yoga er anbefalt fordi de kan føre til stressreduksjon og styrking av immunforsvaret.

Det kan være stressende å ha en kronisk sykdom både for pasienten og hans nærmeste – dette er spesielt sant for hepatitt C. Det er derfor viktig å kunne diskutere sine bekymringer med andre.

....................................................................................

Referanser:

Davidson’s Principles and Practice of Medicine, 17^th Edition. Churchill Livingstone, Edinburgh, 1995; Edwards CRW, Bouchier IAD, Haslett C (eds.), p.526.

Fontana RJ, Hussain KB, Schwartz SM et al, Emotional distress in chronic hepatitis C patients not receiving antiviral therapy, Journal of Hepatology 2002; 36: p. 401-407. 

Gowans EJ , Distribution of markers of hepatitis C virus infection throughout the body, Seminars in Liver Disease 2000; 20: p. 85-102.

Hoofnagle JH, Course and outcome of hepatitis C, Hepatology 2002; 36 suppl. 1: p. S21-S29.

Marcellin P, Asselah T, Boyer N, Fibrosis and disease progression in hepatitis C, Hepatology 2002; 36 suppl. 1: p. S47-S56.

Persico M, Persico E, Suozzo R et al, Natural history of hepatitis C virus carriers with persistently normal aminotransferase levels, Gastroenterology 2000; 118: p. 760-764.

Poynard T, Cacoub P, Ratziu V et al, Fatigue in patients with chronic hepatitis C, Journal of Viral Hepatitis 2002; 9: p. 295-303.

World Health Organisation