skip to the content

Hepatitt B

04/11/2008

Hva er hepatitt B?

Hepatitt B ( HBV ) er et utbredt virus. På verdensbasis regner man med at hepatitt B fører til ca 1 million dødsfall per år. Anslagsvis 40 % av verdens befolkning har vært smittet med HBV. I Norge er prevalensen lavere enn i andre land, ca 0,2-0,3 %, det vil si at det finnes ca 12-15.000 kroniske bærere .

 

Hepatitt B viruset kan deles opp i seks ulike typer som kalles genotyper :

 

Genotype kan ha betydning både for utvikling av leversykdom og behandlingsresultatet.

Nedenfor finnes en oversikt over de ulike genotypene: 

  • Genotype A er vanligst i Nord-Europa, USA og Sentral-Afrika
  • Genotype B og C er vanligst i Asia.
  • Genotype D er vanligst i Middelhavsområdet, Midtøsten og India.
  • Genotype E forekommer i Vest-Afrika.
  • Genotype F forekommer i Polynesia og Sør- og Mellom Amerika.
  • Genotype G er rapport fra USA og Frankrike.
  • Genotype H er identifisert i Amerika

Hvordan smitter hepatitt B?

 

Smitteveier: Blod/seksuelt/ mor til barn
Hepatitt B ble tidligere overført gjennom blodtransfusjoner, immunglobuliner og forurenset medisinsk utstyr. 
Andre smittemåter som seksuell smitte og smitte fra mor til barn ble først påvist på begynnelsen av 1970-tallet.

De vanligste smittekildene i dag er:

  • Direkte kontaktsmitte gjennom seksuell kontakt, blodsøl og mellom samme husstandsmedlemmer, spesielt barn.
  • Smitte gjennom kontaminerte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell og gjennom kontaminerte blodprodukter.
  • Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel

Spytt kan inneholde virus men spiller antagelig en liten rolle i overføring av virus, bortsett fra ved bitt der blodig spytt kan overføres. Smitter ikke fekal - oralt eller gjennom næringsmidler.

Bærertilstand med HBV er hyppigst hos adoptivbarn og innvandrere fra mellom- og høyendemiske områder.

 

Hvordan unngå å smitte andre

Smitte kan forhindres ved å:

 
  • Unngå deling av sprøytespiss eller lignende utstyr (f.eks. utstyr som brukes til tatovering, intravenøs stoffbruk, piercing) 
  • Bruke kondom og unngå seksuelle aktiviteter som medfører blødning og samleie under menstruasjon.
  • Vaske godt ved blodsøl (bruk gummihansker og desinfeksjonsmiddel). Kvinner skal være forsiktig med å kaste bind og tamponger
  • Unngå deling av personlige toalettsaker; f.eks tannbørster, barberblad eller neglesaks fordi det kan være små mengder av tørket blod på dem
  • Neonatalprofylakse hos gravide smittede
 

(Kilde: Nasjonalt Folkehelseinstitutt)

 

Hva gjør leveren og hvordan påvirker hepatitt B leveren?

Leveren har følgende viktige funksjoner:

 
  • Lagring av vitaminer, mineraler, jern og glukose
  • Nedbryting av mat slik at mat forbrennes og omdannes til energi og livsnødvendige stoffer
  • Danner proteiner som beskytter mot infeksjoner og levrer blodet ved blødning
  • Kontroll av de hormonelle og kjemiske nivåer i blodet
  • Nedbryting av skadelige kjemikalier

Hvis leveren blir skadet, slutter den å virke som den skal, og man vil begynne å merke endringer i helsen. Skader forårsaket av hepatitt B kan utvikle seg sakte over mange år. Derfor er det veldig viktig å oppdage og behandle kronisk sykdom.Informasjon om behandling gis av lege.

 

Hva skjer når man blir smittet med hepatitt B?

Akutt hepatitt B infeksjon

 
Ca. 30% av voksne som smittes vil få en infeksjon uten merkbare symptomer, ca. 30 % vil få symptomer som influensaliknende plager og mageplager, og ca. 30 % vil få klare hepatittsymptomer med forhøyde leverenzymer, avfarget avføring, mørk urin og ikterus . Ca 90 % av alle smittede blir helt friske i løpet av fire måneder.
Kronisk Hepatitt B
Hvis viruset fortsatt finnes i blodet og leveren seks måneder etter infeksjon, har man fått kronisk hepatitt B. 3-5% av de voksne som blir smittet blir kroniske bærere av viruset. Pasienter som gjennomgår et akutt sykdomsforløp utvikler sjeldnere bærerskap. Infeksjon hos barn vil som oftest være uten merkbare symptomer og innebære større risiko for utvikling av bærerskap. Barn som smittes ved fødselen blir nesten alltid bærere.

Ca. 25 % av kroniske hepatitt B-bærere som ble smittet i barndommen og ca. 15 % av kroniske bærere som ble smittet som voksne vil over mange år kunne utvikle leverskader som kan føre til levercirrhose og leverkreft. Andre vil være friske bærere eller utvikle kronisk vedholdende hepatitt eller kronisk aktiv hepatitt.

 

Behandling for hepatitt B

Det finnes behandling for hepatitt B. Kontakt lege for informasjon om behandling.

 

Seksuell smitterisiko

 

Seksualpartner og personer i samme husstand som en kronisk bærer, bør undersøkes og eventuelt vaksineres. Den kroniske bæreren må alltid informere sin seksualpartner om sin HBV-status, og kondom må alltid benyttes ved risikofylt seksuell kontakt med uvaksinerte. Spørsmål om smitte ved graviditet må tas opp med lege i hvert tilfelle.

Andres holdninger

Personer som får beskjed om at de har hepatitt B, reagerer ofte med forskjellige følelser som sjokk, vanntro, sinne eller tristhet. Dette er normalt. I tilegg må man forholde seg til andres holdninger. Noen har ikke lyst til å dele sin diagnose med andre på grunn av fordommer. Det kan være lurt for den smittede å ta en aktiv beslutning om hvem man skal fortelle om sykdommen til og hvem man ikke skal fortelle det til. De fleste vet lite om hepatitt B. Derfor vil man kunne oppdage at ikke alle reagerer som man skulle ønske.

 

Erfaring har vist at påvisning av HBV-bærerskap hos et barn som skal ha et barnehagetilbud kan føre til uro blant ansatte og andre foreldre som har barn i barnehagen. Helsemyndighetene har derfor utarbeidet retningslinjer for hvordan en slik situasjon bør håndteres. Som hovedregel skal ingen HBsAg-positive barn nektes adgang til barnehage eller familiedaghjem.

 

Daglige gjøremål og hepatitt B

 

Det kan være viktig å foreta noen endringer i de daglige gjøremål. Noen av de viktigste er nevnt nedenfor. 

 

Når leveren ikke fungerer som den skal, kan det være vanskeligere enn vanlig å fordøye mat. Men det er viktigere enn noensinne at kroppen får ernæring når man er syk. Nedsatt stemningsleie og angst kan påvirke matlysten på en negativ måte. Det anbefales ingen spesiell kost for personer med hepatitt B, men mattallerkenen nedenfor viser noen matvarer som kroppen har godt av og som bør inngå i den daglige kosten.

Det er også viktig å unngå for mye søtsaker, sukkerholdige leskedrikker og snacks som ikke tilfører kroppen nyttige næringsstoffer.

 

Det er viktig å få i seg nok drikke. Naturlige fruktsafter som eple og tranebær kan gi mer næring og energi enn vann. Unngå fruktsafter med mye sukker.

 
  • Unngå alkohol og slutt å røyke

 

Alkohol har uten tvil negativ virkning på en skadet lever. Regelen er at alkohol bør unngåes totalt. Røyking har også sannsynligvis en ugunstig effekt på leveren.

  • Trening

Aktiviteter som å gå en tur, svømme og yoga er anbefalt fordi de kan føre til stressreduksjon og styrking av immunforsvaret.

 
  • Stress og tretthet
 

Det kan være stressende å ha en kronisk sykdom både for pasienten og hans nærmeste – dette er også sant for hepatitt B. Det er derfor viktig å kunne diskutere sine bekymringer med andre.

 

Ordliste:

  
HBV Hepatitt B virus
Prevalens Den andel av en gitt befolkning som er syk med en bestemt sykdom på et tidspunkt
Kronisk Langvarig
Bærer En som har viruset i blodet. Kan ha symptomer på sykdom eller føle seg helt frisk
Genotype En genetisk stamme av hepatitt B viruset
Fekal Som hører til eller har med avføringen å gjøre
Oral Som hører til eller har med munnen å gjøre
Neonatal Som har med nyfødte å gjøre
Profylakse Medisinering for å forebygge sykdom
Ikterus Gulsott; opphopning av gallefargestoffet bilirubin i blodet
Levercirrhose (skrumplever) Alvorlig arrdannelse i leveren forårsaket av fibrose, som kan resultere i flere komplikasjoner
       

Refranser:

 

Nasjonalt folkehelseinstitutt

World Health Organisation