Roche i Norge

Den pivotale fase III studien bak indikasjon^1-3

731 pasienter med stadium 3b-4 ikke-småcellet lungecancer ble rekruttert til denne studien. Alle pasienter hadde tidligere fått 1 eller 2 kjemoterapiregimer. Pasientene ble randomisert 2:1 til å enten få Tarceva monoterapi eller placebo.

Resultater:

Respons: Armene var balansert med hensyn på alle parametere. Responsraten i Tarcevagruppen var 8,9 % mot <1% i placebogruppen. I regresjonsanalysene ble det funnet at ikke røykere, adenocarcinomer og pasienter med EGFR ekspresjon hadde større sannsynlighet for respons (P≤0,01). EGFR mutasjonsstatus hadde ingen signifikant assosiasjon med respons (P=0,37).

Overlevelse: Progresjonsfri overlevelse var 2,7 mnd med Tarceva mot 1,8 mnd i placeboarmen. Overlevelsen økte med 2 mnd, fra 4,7 mnd til 6,7 mnd i favør Tarceva (Fig. 2).

 

Effekten av Tarceva på total overlevelse var tilsvarende hos pasienter uavhengig av; funksjonsstatus, kjønn, alder, antall tidligere regimer, rase og om pasienten hadde adenocarcinom sammenlignet plateepitelcarcinom. Videre hadde ikke-røykere bedre nytte av Tarceva sannemlignet med røykere (se tabell).  Pasienter med sykdomsstadium 1-3 hadde bedre effekt enn pasienter med stadium 4. Det ble også observert en overlevelsesgevinst fra Tarceva hos pasienter som ikke hadde en objektiv tumorrespons (med RECIST). Dette ble vist ved en hazard ratio (HR) for død på 0,82 blant pasienter som hadde stabil sykdom eller sykdomsprogresjon.

 

Pasientgrupper	Hazard ratio for død
Alle	0,73
ECOG 0-1	0,73
ECOG 2-3	0,77
Menn	0,76
Kvinner	0,8
<65 år	0,75
≥65 år	0,79
1 tidligere regime	0,76
>1 tidligere regime	0,75
Asiater	0,61
Kaukasiere	0,79
Adenocarcinom	0,71
Plateepitel	0,67
Ikke-røykere	0,42
Røykere	0,87
Stadium <4	0,65
Stadium 4	0,92

EGFR status: EGFR ekspresjon ble undersøkt i 325 av de 731 pasientene. I de univariate analysene ble det funnet at pasienter med overuttrykk av EGFR og flere EGFR genkopier hadde bedre overlevelsesgevinst med Tarceva (HR henholdsvis 0,68 og 0,44). EGFR status slo ikke signifikant ut i multivariat-analysene. Begge analysene viste at effekten av Tarceva på overlevelse var uavhengig av EGFR mutasjonsstatus.

Livskvalitet: Compliance var lik i de to gruppene. Tarceva forbedret tid til forverring av hoste (økte fra 3,7 mnd til 4,9 mnd). Den samme effekten ble funnet på tid til dyspné (økte fra 2,9 til 4,7 mnd) og tid til smerte (økte fra 1,9 til 2,8 mnd).

 

Referanser:

1. Felleskatalog/SPC
2. Sheperd, FA., et. al. Erlotinib in previously treated non-small-cell lung cancer. N Engl J Med (2005);353:123-132
3. Tsao, M-S., et. al. Erlotinib in lung cancer – molecular and clinical predictors of outcome. N Engl J Med (2005);353:133-144