skip to the content

Anemi

04/11/2008
Anemi -Rode blodceller

Anemi er medisinsk terminologi for blodmangel, en tilstand som betyr at man har et redusert antall røde blodlegemer (erytrocytter) og hemoglobinnivå i blodet. 

Erytrocyttene(røde blodlegemer) inneholder hemoglobin (Hb), hemoglobin transporterer oksygen fra lungene til alle kroppens celler og vev. Hemoglobinet inneholder bl.a. jernmolekyler som er nødvendige for at oksygentransporten skal fungere. Cellene trenger oksygen for at alle de livsnødvendige prosessene skal gå sin gang. Har man for få eller skadede røde blodlegemer, for lite jern og/eller hemogolbin vil kroppens celler rammes av oksygenmangel. Dette vil føre til anemi. 

Mengden hemogolbin analyseres ved hjelp av blodprøver. Man har anemi dersom hemoglobinen er under 12g/dl hos kvinner eller under 13 g/dl hos menn. Det finnes forskjellige graderinger av anemi.

De klassiske symptomene ved anemi er: 

  • uttalt tretthet (fatigue)
  • mangel på initiativ
  • nedstemthet 
  • konsentrasjonsvansker
  • øresus
  • appetittløshet
  • frysninger
  • nedsatt seksuell lyst

Symptombildet varierer fra individ til individ, og avhenger i stor grad av graden av anemi og utviklingshastigheten. Hvert menneske er unikt og i blant ser man kun diffuse symptom til tross for en ganske uttalt anemi. Vanligvis er det et blodprøvesvar som fører til diagnosen, ikke symptomene.

 

Symptombildet varierer fra individ til individ, og avhenger i stor grad av graden av anemi og utviklingshastigheten. Hvert menneske er unikt og i blant ser man kun diffuse symptom til tross for en ganske uttalt anemi. Vanligvis er det et blodprøvesvar som fører til diagnosen, ikke symptomene.

 

Å behandle anemi
Hensikten med behandlingen er å høyne hemoglobin-nivået slik at man føler seg mindre trøtt, og dermed får mulighet til å leve et så tilnærmet normalt liv som mulig.

Lenge var blodtransfusjoner det eneste behandlingsalternativet for pasienter med anemi. Men dette er en behandling som lindrer symptomene kun en kort tid, og som fortrinnsvis bør brukes når man lider av alvorlig anemi. På 1990-tallet fikk man tilgang til et nytt behandlingsalternativ: rekombinant humant erytropoietin (rhEPO). Derigjennom fikk man gode muligheter til en enkel og effektiv behandling av anemi, og et alternativ til blodtransfusjoner.

 

Hva er erytropoietin (EPO) og hvordan fungerer det?
Erytrocytter dannes i benmargen. I benmargen finnes det umodne celler, også kalt stamceller, disse trenger vekstfaktorer for å utvikles til modne celler. Når stamcellene stimuleres av erytropoietin modnes de til ferdige erytrocytter. Erytrocyttene trenger en uke for å modnes og lever siden i ca 120 dager. Den viktigste vekstfaktoren for dannelsen av erytrocytter er altså erytropoietin (EPO), et hormon som dannes i nyrene. I nyrene finnes det sensorer som registrerer oksygenmengden i blodet. Er oksygenmengden lav, produserer nyrene mer EPO for å stimulere til økt produksjon av flere erytrocytter. Det er også flere andre faktorer som er nødvendige for at produksjonen av røde blodlegemer skal kunne gjennomføres: jern, vitamin B12 og folsyre.

Fra nyrene transporteres EPO til benmargen hvor det binder seg til reseptorer på stamcellene, disse begynner å dele seg og modnes til ferdige erytrocytter.

 

Når har man erytropoietinmangel?
Hos friske mennesker produseres det tilstreklig mengde erytropoietin i nyrene til å opprettholde nydannelsen av nok erytrocytter. Ved enkelte ondartede sykdommer, for eksempel leukemi, skades/hemmes i blant benmargen og stamcellene. De kan bli ufølsomme for EPO og modningsprosessen for erytrocyttene fungerer dårligere.

Erythropoietin gis som en injeksjon under huden (lik insulinsprøyte for diabetikere) og man kan sette sprøyten selv èn eller flere ganger i uken. Man kan selvfølgelig også få hjelp av andre familiemedlemmer eller av hjemmesykepleien dersom man synes det er ubehaglig å sette den selv.

Blodtransfusjoner må gis på sykehus.

 

"Lett å lage - lett å like" er en kokebok for nyrepasienter. Roche har gitt økonomisk støtte til denne kokeboken. Du kan laste den ned her.
Ønsker du kokeboken, ta kontakt med din nefrolog.